Poetisk realisme

Innledning
Perioden som kalles "den poetisk-realistiske perioden" i norsk litteratur, strekker seg fra 1850 til 1875. Denne perioden oppsto som en reaksjon på industrialiseringen av jordbruket i Norge, også kjent som "det store hamskiftet".

Som følge av denne utviklingen fikk bondestanden mer frihet, og mange flyttet fra landsbygda til byene for å ta arbeid på fabrikker, i sjøfarten eller som tjenestefolk.

Dette førte til økt urbanisering og en endring fra et stabilt samfunn til et mer dynamisk samfunn, der flere og flere ble livegne.

Utdrag
Den poetiske realismen i norsk litteratur var en respons på samfunnsendringene som fulgte med industrialiseringen av jordbruket i Norge på midten av 1800-tallet, også kjent som "det store hamskiftet".

Økt industrialisering og bedre kommunikasjonsmidler ga bondestanden mer frihet, og mange brøt ut fra den standen de var født inn i og flyttet til byene for å ta seg arbeid. Dette førte til at samfunnet ble mer dynamisk og mindre stabilt.

Camilla Collett var en av forfatterne som markerte seg i denne perioden med sin debutroman "Amtmanndens døtre".

Romanen er betraktet som den første tendensromanen i norsk litteratur, hvor forfatteren tar et oppgjør med samfunnets forventninger til kvinner i ekteskapet.

Collett brukte motsetninger mellom personene og miljøet i romanen for å fremheve den sosiale tendensen.

Hun satte idealene for kjærlighet og likestilling opp mot realitetene av fornufts- og tvangsekteskap i det borgelige samfunnet.

Collett var en foregangskvinne i kampen for kvinners rettigheter og likestilling, og gjennom sin litteratur utfordret hun de etablerte forestillingene om kvinners rolle i samfunnet.

Hun brukte også et kjent virkemiddel fra romantikken, hvor hun henvendte seg direkte til leseren og kom med sine egne synspunkter underveis i romanen.

"Amtmanndens døtre" var en overgangsroman som la grunnlaget for den poetisk-realistiske perioden i norsk litteratur, hvor forfatterne fortsatte å utforske samfunnsproblemer og temaer knyttet til likestilling og menneskerettigheter.