Innledning
Sau er et av de vanligste og eldste husdyra vi har. Arten ble temmet, trolig i Midtøsten for ca. 10 000 år siden, før det egentlige jordbruket startet.
Etter hvert har flere raser utviklet og tilpasset seg etter leve- og bruksområde. I moderne tid har arten også blitt menneskelig tilpasset.
Det er blitt avlet frem nye raser for spesielt produksjon av kjøtt og ull. I Norge er det sau og geit som står for og har ansvaret for avl av sau.
Avlsarbeidet blir gjennomført etter en avlsplan, og når utviklingen gjør det nødvendig eller ønskelig blir nye tiltak organisert.
Det viktigste med avlsarbeidet er væreringene på lokalplanet. Hovedoppgaven deres er å drive eliteparing og produsere et utvalg av avlsdyr for å få et effektivt avlsarbeid.
Utdrag
Dyrevelferden for sau i fjøset kan oppsummeres i fem friheter: frihet fra sult, tørst og feilnæring, frihet fra fysisk ubehag, frihet fra smerte, sykdom og skade, frihet til å utøve normal atferd og frihet fra frykt og stress.
Vi vil at dyra skal trives og ha det like bra som om de hadde levd ute der de kunne ha utøvd sin naturlige atferd.
Samtidig som vi vil behandle, stelle og eventuelt avlive syke eller skadde dyr. Naturlig atferd er det dyret normalt ville gjort i det stedet som er et naturlig sted å leve for arten.
Sau er et dyr som er relativt enkelt å håndtere, de er lite aggressive, fredelige og rolige. De opprinnelige flokkdyr og har derfor et sterkt flokkinstinkt som er viktig å ta hensyn til ved flytting og sanking av sau for å forhindre stress hos dyra.
Dyr som lever i flokk har en synkronisert atferd som vil si at de vil gjøre ting i samme tid. Om en sau blir skilt fra flokken vil den prøve og vende tilbake på grunn av den store motivasjonen til å følge andre sauer.
Sauene er brunstige og paringsvillige sent på høsten. De går drektige i om lag 150 dager, så paringen vil foregå i november/desember. Målet er å planlegge slik at lamminga skjer ca. tre uker før sauene kan slippes på beite.
Legg igjen en kommentar