Innledning
Stine ser frem mot det store, uklare bygget foran seg og tar ett skritt av gangen mens hun famler seg frem. Gradvis nærmer hun seg bygget som vil følge henne resten av livet.
Det som venter på henne i morgen vil være for sent å trekke tilbake, men det må gjøres. Det er rett og riktig, tenker hun mens hun setter seg på en benk litt unna bygningen.
Håret hennes faller ned foran øynene, men hun lar det være. Det er hennes måte å skjule seg på, for å beskytte seg selv mot verden og mest av alt, mot seg selv. Hun liker å gjemme seg, for å hindre andre i å se inn i hennes sjel.
Utdrag
Stine ligger nå i sengen og ser på klokken på veggen. Den nærmer seg fem, og hun føler at veggene kryper nærmere og tettere rundt henne.
Pulsen og pusten øker i takt med tikkingen. Halsen hennes strammer seg og hun føler seg kvalt. Var det en feil å komme hit? Vil hun kunne leve et normalt liv igjen når hun forlater dette stedet?
Men det er for sent å snu nå. Angsten tar over, og de siste ordene som høres i hennes hode før hun sovner er "drap, morder, drapsmann!" Hva har hun gjort? Hun gruer seg til å møte konsekvensene av sine handlinger og frykter for fremtiden.
Stine sitter alene på sitt nye rom klokken ni om kvelden. Veggene rundt henne er hvite og gir en kald atmosfære. Hun føler seg ensom og forlatt i dette nye, ukjente stedet.
Legg igjen en kommentar