• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 3622

Innledning
Mens Jens går inn døren, skriker moren hans: "Je-e-ens, du har post!" Jens svarer likegyldig: "Hva er det?"

Moren sier: "Det er et brev i en brun konvolutt med hjerter tegnet på det. Det står: Til Jens Christian Marius Elling Berge Johannessen.

Fra Emilia Mathilda Katarina Ødegård, samme som sist. Hvem er hun egentlig?" Jens svarer irritert: "Jeg aner ikke, for faen... Unnskyld meg, mamma."

Moren sier frustrert: "Åpne brevet da." Jens svarer surt: "Greit da!" Moren gir ham brevet, og han river det ut av hånden hennes og går inn på rommet sitt

. "Jeg blir faen meg gal!" sier han til seg selv. Han åpner konvolutten med en brevkniv, men han har knapt lyst til å lese det. Han har fått det samme brevet hver dag i tre uker.

Utdrag
Mannen er usikker på hva han skal gjøre etter å ha blitt møtt med valget om å treffe Mathilda eller ikke.

Til slutt bestemmer han seg for å reise hjem først før han drar tilbake til skolen for å møte henne.

På vei hjem går turen overraskende fort, og når han ankommer hjemme, finner han ut at foreldrene hans ikke er der.

Han føler en lettelse over å ikke måtte håndtere det følelsesmessige stresset av å være usynlig for dem.

Han går inn på rommet sitt og tar en titt på alle eiendelene sine, inkludert senga, skrivebordet, kommoden, skapet, stereoanlegget, CD-ene, plakatene og Mallkåmm, bamsen han fikk i ettårs gave fra sin nå avdøde farmor.

Han observerer også alle gjenstandene i settekassa, som inkluderer suvenirer fra Roma, Ibiza og Kypros, samt bergkrystallen han fant utenfor hytta til mormor og morfar.

Selv om han helst vil ta med seg hele rommet sitt, vet han at det ikke er en mulighet.

Med tunge skritt går han mot rommet sitt, og hører at foreldrene låser seg inn.

Han kjenner på en trang til å ta med seg Mallkåmm, den ene tingen som betyr mest for ham.

Men da han flyr ut av det åpne vinduet, blir bamsen revet ut av armene hans og han må fly inn igjen.

Mallkåmm ligger plutselig på senga, og når han prøver å løfte bamsen igjen, føles det som om det er en usynlig kraft som holder ham igjen.

En strikk som strekker seg helt til vinduet, men ikke et millimeter lenger. Til slutt gir han opp og innser at det er meningsløst å prøve å ta med seg bamsen. Han setter kursen tilbake til skolen.