Renessansens brudd med fortiden | 4 i karakter

Innledning
Renessansen er en sentral tidsepoke i europeisk tidshistorie. Tidsepoken startet i Nord-Italia på starten av 1400-tallet og varte frem til 1600-tallet.

Giorgio Vasari, en kjent italiensk kunstner, arkitekt og historiker var den første personen som brukte ordet renessanse.

Ordet betyr «gjenfødelse» og tidsepoken ses på som en slags gjenfødelse og forbedring av antikken. Mellom antikken og renessansen var det en annen tidsepoke som blir kalt middelalderen.

Middelalderen var på mange måter en mørk og usivilisert tidsepoke og derfor et stort brudd med antikken som er en tidsepoke vi fortsatt henter mye inspirasjon og kunnskap fra.

Renessansen oppsto som en slags demonstrasjon på middelalderen og et ønske om noe nytt.

Utdrag
Det vokste også frem et helt nytt menneskesyn i renessansen der mennesket var i sentrum. Man ble opptatt av menneskets individualitet og storhet i mye større grad enn tidligere.

I middelalderen besto litteraturen av mye helgenbiografier, men i renessansen ble det mer vanlig med selvbiografier der man skulle få frem enkeltmennesket.

Denne ideen ligger til grunne for humanismen som også ble utbredt i løpet av denne perioden.

I middelalderen var man svært opptatt av kristendommen og kirken. Man trodde at alle hadde fått sin oppgave fra Gud og at det var Gud som hadde bestemt hvem som skulle styre landet.

Målet var å skape fred og rettferdighet i et land og dersom myndighetene ikke gjorde det på riktig måte ville de miste makt.

Dette bygde på Augustins historieforståelse. Paven og myndighetene hadde lenge en kamp om hvem som var samfunnets overhode.

Niccolo Machiavelli, Firenzes utenriksminister var den første personen som presenterte en ikke-religiøs teori om staten.

Han mente at patriotisme og fedrelandskjærlighet var viktig for hvordan en stat burde organiseres. Frihet var det aller viktigste for at staten skulle være rettferdig.

Machiavelli var også for demokrati, ettersom at dette ville tilfredsstille mest mulig av befolkningen. Boken Fyrsten som Machiavelli skrev i år 1532 er en slags oppskrift for hvordan man skal lede og styre en stat.

Machiavelli mente at det er bra om en fyrste blir elsket av folket, men at det viktigste var å være fryktet.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå