Innledning
Jeg har kraften til å skille det vakre fra det stygge. Hver dag tar jeg min daglige patrulje rundt i gatene og oppdager alltid noe som ikke burde eksistere - enten det er ting eller mennesker.
Jeg er velsignet med en unik evne til å filtrere ut alt som støter meg, og på den måten opprettholde den vakre renheten i naturen.
Hvis ikke jeg var der, ville det ikke vært noen grenser for hva slags grusomme skapninger som ville ha vandret rundt her.
Utdrag
De vakre blir belønnet for sin skjønnhet. De vakre kvinnene blir enda vakrere og blir kvitt alle feil og mangler, de få lytene de har forsvinner.
De vakre husene betaler seg på en merkelig måte ned i gjeld, selv om de ble kjøpt så sent som i går.
Det samme skjer med de vakre bilene, for hvis ikke gjelden blir nedbetalt, kan eierne risikere å bytte bilen til en billigere og mindre attraktiv bil, og det er noe man ikke vil ha noe av.
Når jeg våkner en morgen, oppdager jeg at min evne er borte. Det tyder trolig på at det ikke lenger er flere stygge ting igjen i verden. Jeg kan lett konstatere at mitt arbeid er over, og det gjør meg glad.
Sjokket er derfor stort når jeg ser at gaten er full av stygge mennesker. Jeg går forbi dem igjen og igjen, men deres hjerter stopper ikke, de legger ikke merke til meg engang.
Siden min evne ikke kan hjelpe meg lenger, tar jeg saken i egne hender. Med en kniv i hånden går jeg ut på gaten og stikker kniven gjennom deres hjerter, og de synker sammen med groteske skrik, akkurat som før.
På denne måten rydder jeg gaten min effektivt. Jeg tar en tur innom en bensinstasjon og kjøper en kanne bensin, for nå er det de stygge husenes tur.
Jeg klarer bare å brenne ned ti av de stygge husene før sterke hender griper tak i meg og drar meg vekk.
"Hei, hvor tar dere meg?" spør jeg forvirret. Jeg betrakter meg selv som en hellig mann som arbeider for å opprettholde den vakre renheten.
Legg igjen en kommentar