Sammenlikne bygning og funksjon av organsystem hos ulike dyregrupper, med vekt på sirkulasjon, gassutveksling og utskilling, sett i sammenheng med tilpassing til ulike levevilkår

Oppgavebeskrivelse
o Gjøre rede for og sammenlikne oppbygningen og funksjonen av sirkulasjon, gassutveksling og utskilling hos de forskjellige dyregruppene
Sirkulasjonssystemet:
Insekter og krepsdyr:
Leddmarker:
Fisker:
Amfibier og krypdyr:
Fugler og pattedyr:
Gassutveksling:
Krepsdyr:
Insekter:
Fisker:
Dyr med lunger:
Utskilling:
Protister:
Krepsdyr:
Innsekter:
Dyr med nyrer:

Gjøre greie for hovedtrekk i formeringa av dyr, sett i sammenheng med utviklinga av livet på jorda
o gjengi hvilke formeringsmetoder som finnes i vann og på land
Ukjønnet formering:
Kjønnet formering =
Dyr med ulike formeringsmåter:
Flatmark
Nesledyr
Bier
Dyr med kjønnet formering:
Meitemark:
Reker:
Fisker:
Frosker:
Bever:

Utdrag
Funksjonen er å bringe næring og oksygen til cellene og karbondioksid og andre avfallsstoffer bort fra cellene.

I encellede og fåcellede organismer er det ikke behov for noe sirkulasjonssystem.

Transporten foregår gjennom cellemembranen i enkeltcellene, ved diffusjon aktivt eller passivt, og ved endocytose og eksocytose.

I større dyr må det være et sirkulasjonssystem. Består av blod, blodårer og hjerte. Oppbygningen varierer, men mye er likt.

Blodårene er blant annet knyttet nært sammen med de organene som sørger for gassutveksling. Må også ligge nært fordøyelsessystemer og ekskresjonssystemet.

Større dyr har enten åpent eller lukket sirkulasjonssystem. I et åpent pumpes blodet ut fra hjertet gjennom en arterie og flyter deretter fritt sammen med vevvæsken innimellom cellene ute i vevet.

Fra vevet blir blodet samlet i nye blodårer, og så transporteres til hjertet igjen.

Krever at blodet presses tilbake gjennom de nye blodårene og til hjertet ved hjelp av muskler i kroppen. Musklene funker som en pumpe.

I et lukket får blodet i blodårer i hele kroppen. Behøver ikke å bevege musklene konstant.

Blodet pumpes ut fra hjertet via arterier(blodårer) som forgreiner seg til kapillærårer(minste årene) og samles i venene før det går tilbake til hjerte igjen.

Kan være enkelt eller dobbelt. I et enkelt passerer blodet hjertet en gang på turen rundt i kroppen. I et dobbelt passerer blodet hjertet to ganger.

Første runde for å ta opp oksygen og skille ut karbondioksid før det går tilbake til hjertet. Andre er transport til og fra cellene.

Insekter og krepsdyr: åpent sirkulasjonssystem. Insekter har blod, men er ikke noe viktig for transporten av oksygen og karbondioksid.

Sirkulasjonssystemet er bare et transportsystem for næring og avfall. Krepsdyr har et hjertekammer.

Fordi krepsdyr ikke har vener kommer blodet rett inn i hjertet. Når hjertet trekker seg sammen, stenges hullene og blodet presses ut gjennom arteriene.

Mange har blod somer farget av oksygenbærende blodpigmenter. Fordel for de må ha blodpigmenter som gir mer effektivt oksygenopptak. Leddmarker: leddmarker er oppdelt i flere ledd.

Har et lukket sirkulasjonssystem med blodårer på ryggsiden og på buksiden. Blodet pumpet på ryggsiden i en ryggåre.

Har noen hjerteliknenede utposninger som forbinder ryggåren med bukåren. Fisker: Har et lukket enkelt sirkulasjonssystem.

Hjertet har to kammer. Blodet går fra hjertet til gjellene. Karbondioksid skilles ut og oksygen tas opp.

Blodet transporteres fra vener i kroppen tilbake til hjertets forkammer.