• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 5155

Innledning
Jeg ser frem til å lære mye om Ibsen gjennom dette oppdraget, og jeg håper at det å skrive et skuespill vil være en utfordrende og lærerik opplevelse.

Fra begynnelsen av dette oppdraget, har jeg ønsket å dykke ned i Ibsens verden og forstå de problemstillingene som var aktuelle på den tiden han levde.

Selv om jeg allerede har lest mye om Henrik Ibsen, er jeg spent på å lære enda mer om ham. I dette heftet vil du finne en biografi om Henrik Ibsen, et skuespill jeg har skrevet selv, og en analyse av "Et dukkehjem". Jeg håper at du vil få ny kunnskap om Ibsen og at du vil nyte heftet så mye som mulig.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Biografi: Henrik Ibsen
Hva Læreren ikke ser
Analyse: ”Et Dukkrhjem”
Avslutning
Kildehenvisning

Utdrag
Ibsen forlater Norge
I 1864 mottok Henrik Ibsen betaling for å ha satt opp stykket "Kongsemnerne". Samme år trengte Danmark hjelp, men Norge, som hadde lovet å bistå dem, unnlot å gjøre det.

Det er en vanlig antakelse at Ibsen og hans kone flyttet utenlands på grunn av skuffelse over landet sitt.

Mens Ibsen var bosatt i utlandet, skrev han skuespillet "Brand" (1866) og sendte det til Norge for utgivelse.

Selv om mange i Norge så dette som et fremragende stykke, hevdet personer som Bjørnstjerne og Vinje at det var sykdomsfremkallende å lese det.

Likevel mottok Ibsen anerkjennelse og betaling som en betydelig dikter etter dette. Han følte seg nå bedre og begynte å arbeide med et nytt skuespill, "Peer Gynt" (1867).

I denne perioden var Ibsen på godt humør, og dette gjenspeilte seg i stykket, som inneholdt mye humor.

Henrik trakk seg gradvis tilbake til barndommen og skapte sin egen "lille" verden. Etter 27 år i utlandet ble Ibsen lei av livet der og bestemte seg for å flytte tilbake til Kristiania.

Ibsen flytter hjem
Henrik hadde sin leilighet på hjørnet av Arbiensgate og Drammensveien. Hver dag gikk han fra leiligheten sin til Karl Johan's gate, hvor han pleide å lese aviser og ta noe å drikke på Grand, ved sitt faste bord.

Henrik tok disse turene hver dag, alltid til samme tidspunkt. Hvis man så Henrik spasere rundt et bestemt sted, kunne man fortelle klokkeslettet - det var så regelmessig.

På Henriks 60-årsdag mottok han mange gratulasjoner, og det samme skjedde på hans 70-årsdag. Henrik var på vei til å bli en virkelig stor dikter.