Innledning
Mitt forfatterportrett er dedikert til Henrik Ibsen. Da jeg skulle velge hvilken forfatter jeg skulle skrive om, var valget mellom Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
Begge er svært betydningsfulle forfattere. Jeg visste mest om Bjørnson, siden han vant Nobelprisen i litteratur og skrev nasjonalsangen vår.
Det eneste jeg visste om Ibsen på forhånd var at han var forfatteren bak "Peer Gynt" og "Et dukkehjem".
Utdrag
I artium studerte Ibsen om en rebell ved navn Catalina, og ble så inspirert av henne at han skrev sitt første drama, "Catalina", som dessverre ble avvist av alle teatrene.
En venn av ham brukte arvede penger til å trykke opp 250 kopier, men bare 40 ble solgt og resten ble brukt som innpakningspapir av en kjøpmann.
Ibsen studerte på Heltsberg "studentfabrikk" i 1850, der han skrev "Kjæmpehøien" som ble godtatt av Christiania Theater, men gikk bare tre ganger uten suksess.
Han ble stadig fattigere, men i 1851 fikk han jobb som instruktør ved Ole Bulls teater i Bergen og måtte skrive et skuespill hvert år.
Han skrev mange som ikke var så betydningsfulle, men også noen svært gode, som "Fru Inger til Østeråt" og "Gildet paa Solhaug", som ble rost av Bjørnstjerne Bjørnson.
Etter suksessen med "Gildet paa Solhaug" møtte Ibsen Susannah Thoresen, de forlovet seg og flyttet til Kristiania der Ibsen ble kunstnerisk leder og etter vel et år hadde fått orden på økonomien nok til å gifte seg med Susannah, som alltid var en støtte for ham og oppmuntret ham til å skrive.
Ibsen skrev "Kjærlighetens Komedie", som provoserte mange, men etterfulgte det med suksessen "Kongsemnerne".
Bjørnson samlet inn penger så Ibsen kunne reise utenlands og skrive. Ibsen bodde ikke fast i Norge igjen på 27 år og skrev sine mest suksessrike skuespill, inkludert "Brand" som var hans store gjennombrudd og "Peer Gynt", som nå er et verdenskjent skuespill, med mye humor takket være Ibsens medgang.
Legg igjen en kommentar