Innledning
Nyromantikken som en litterær periode mellom 1890 og 1905, utfordret idealene fra realismen og etablerte en ny standard for litterære tekster med et nikk tilbake til romantikken.

I stedet for å fokusere på samfunnskritikk, overfladisk fortellerstil og stereotypiske karakterer for å representere forskjellige samfunnslag og verdier, fokuserte nyromantikerne på det psykologiske i enkeltpersoner. De var spesielt opptatt av det ubevisste, og utforsket følelser og sjelens dype mysterier.

Utdrag
Det ovennevnte utdraget avslører essensielle ledetråder om hovedpersonens ubevisste tilstand. Rommet er dekorert med Morgenbladet-aviser, noe som antyder at personen ikke er spesielt rik.

Det første han legger merke til på avisen er en annonse om nystekt brød, noe som kan indikere at han føler sult.

Ved å sette de to fellesnevnerne - sult og fattigdom - i sammenheng med den økonomiske veksten som fant sted på den tiden, kan vi anta at denne personen sliter med å holde på en jobb eller praktiserer et yrke som gir svært lite avkastning.

Dette viser at den ytre situasjonen av fattigdom og sult kan forklares ut fra hans psykologiske individuelle karaktertrekk.

Disse personlighetstrekkene som fører til denne situasjonen kan sies å ligge i det ubevisste hos hovedpersonen, da ingen velger å sulter frivillig.

Fokuset på det ubevisste i mennesket var ikke begrenset til litteraturen alene. Maleren Edward Munch la også stor vekt på dette ideal da han skapte sine verk.

Han uttalte en gang at det eneste som skal males er sjelens inntrykk. Dette konseptet er tydelig uttrykt i hans maleri Skrik, der omgivelsene beskriver hovedpersonens indre følelser.

Den andre ideen går ut på at karakterene skal være psykologisk komplekse individer. Situasjonen de befinner seg i er ikke ment som en kritikk av samfunnet, men heller som en anerkjennelse av den psykologiske dimensjonens betydning.

Arne Garborg uttrykker dette på en mer raffinert måte i Haugtussa (1895), der han skriver at det er kun sjelen som har betydning.

I psykologisk litteratur ble karakterer ofte portrettert som irrasjonelle individer som lever ensomme liv, og som gradvis forfaller uten å forstå hvorfor. Disse karaktertrekkene kommer tydelig fram hos hovedpersonen i Sult.