Idealer og idealister i skjønn forening

Innledning
Når tenåringsjenter blar gjennom blader med lettkledde skjønnhetsidealer som dekker annenhver side og resten fylt opp med råd om hvordan man kan reparere det "feilaktige" utseendet, blir kroppsdyrkelse og kroppsforakt to sider av samme mynt.

Disse bladene portretterer en forvrengt virkelighet der det å være slående vakker er det eneste som gjelder, samtidig som man må opprettholde en sunn, naturlig, frisk og rask livsstil.

Dette kan føre til en usunn oppfatning av kroppsbilde og kan føre til følelser av utilstrekkelighet og mangel på selvtillit.

Utdrag
Foreldre er bekymret for den skadelige påvirkningen motebransjen kan ha på deres barns skjønnhetsidealer, men samtidig bruker de selv store summer på helsestudier, treningsutstyr og kokebøker som fokuserer på magre og sunne retter.

De snakker nedsettende om naboer som har lagt på seg, og gjør narr av deres dobbelthaker og manglende selvtillit.

Likevel later de som om det ikke er noen sammenheng mellom deres egne holdninger og datterens 32 kilo tunge kropp, som lider av en usunn frykt for kalorier.

Dette dobbeltspillet kan føre til en farlig oppfatning av kroppsbilde og bør tas på alvor av foreldre som ønsker å gi barna sine en sunn og positiv oppvekst.

Motebransjen har tatt noen skritt i riktig retning ved å si nei til å bruke underernærte 17-åringer som frontfigurer, og heller si ja takk til kvinner i tredveårene med kurver i bodylotion-reklamene.

Men selv om det kan virke som om magre modeller er på vei ut, er bladene fortsatt fulle av "selvhjelpsidene" som insisterer på sunnhetsformaninger, treningsguider og kalorifattige oppskrifter.

Når vi så blar forbi de tilsynelatende informative sidene om hjelpemidler og hvor man kan kjøpe dem, dukker sladdersidene opp på side 22, der kjendiser blir offentlig nedverdiget for å ha lagt på seg et par kilo eller for å nyte en cheeseburger.

Dette er en grusom praksis som kan føre til at lesere utvikler et usunt forhold til kroppsbilde og selvtillit, og det bør tas ansvar for å unngå at dette fortsetter.

Senere i bladet kan du lese en historie om Maria, en ung kvinne som har kjempet mot bulimi i åtte år før hun ble frisk.

Selv om slike historier kan øke bevisstheten om spiseforstyrrelser, kan de også normalisere og romantiserer sykdommen.

Vi må huske at spiseforstyrrelser er en alvorlig psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp og støtte.