Innledning
Henrik Nordbrandt skreiv i 2015 diktet «Vuggevise». Diktet er en kommentar til flyktningkrisa verden står ovenfor, og retter seg mot og handler om flyktningbarns vonde realitet.

Først og fremst inneholder diktet enderim: hen – ven, bedst – redningsvest, dø – sø og hen – igjen. De to første strofene inneholder fire verselinjer, mens de to siste inneholder tre verselinjer.

Enderimene og den enkle oppbyggingen, sammen med overskriften, gir en illusjon om varme og trygghet, slik dikt rettet til barn ofte har.

Dette forsvinner fort når en leser diktet, og forstår innholdet. Denne kontrasten mellom realiteten til flyktningbarn og illusjonen om varme og trygghet, vekker mottakers følelser.

Forfatteren spiller på disse følelsene for å få mottaker til å ville handle i tråd med budskapet. Motivet i teksten handler om og gir retoriske spørsmål til flyktningbarn.

Spørsmålene handler om håpløshet, dødsfall, ensomhet og fattigdom. Dette ser en ved setningene «Lille krigsbarn, hvad passer dig bedst: Et hullet tæppe?