Innledning
Nynorsk og bokmål er i dag de offisielle skriftspråkene i Norge, men dette har ikke alltid vært tilfellet. Det har vært betydelige strider for å etablere disse to skriftspråkene i landet.
I dag står det norske skriftspråket overfor ulike utfordringer, og spørsmålet blir: hva kan vi gjøre for å bevare vårt eget skriftspråk?
Etter Norges tid i union med Danmark var det danske skriftspråket som dominerte i landet. Folk skrev på dansk, men snakket norsk.
Da Norge ble en del av unionen med Sverige, oppstod bekymring for at man måtte begynne å skrive på svensk etter over 400 år med dansk skriftspråk.
I perioden da Norge var i union med Sverige, var Norge i en mer selvstendig posisjon, med sitt eget Storting og idéen om et eget skriftspråk begynte å ta form.
Dette førte til språkdebatter og store reformer. Mange diskuterte hvordan Norge skulle utvikle sitt skriftspråk og hvilken dialekt som skulle danne grunnlaget.
Skulle man fornorske det danske skriftspråket, eller skulle man skape et helt nytt skriftspråk? Til slutt stod striden mellom riksmålet (bokmål) og landsmålet (nynorsk), med Knut Knutsen og Ivar Aasen som ledende skikkelser for hver sin retning.
Utdrag
Engelsk kan betraktes som den mest fremtredende trusselen mot norske skriftspråk i dag. Engelsk er utbredt over hele verden, og mange land har engelsk som undervisningsspråk på skolen.
Dette gjør at elevene lærer engelsk og lettere kan kommunisere med de som ikke snakker norsk, men kanskje snakker engelsk.
I Norge er opplæring i engelsk obligatorisk i grunnskolen. Alle elever forventes å kunne engelsk, og dette har ført til at mange også begynner å bruke engelsk i sin daglige samtale.
Eksempler som "skateboard" og "caps" er engelske ord som brukes i det norske språket uten at folk nødvendigvis er klar over at de faktisk ikke er norske ord.
Engelsk blir imidlertid ikke bare undervist gjennom skolen. Norske barn hører engelsk overalt. På TV er det flere engelskspråklige programmer enn norske.
På internett er det mange nettsider skrevet på engelsk, og man må kunne lese og forstå engelsk for å forstå innholdet. Flere engelske ord og forkortelser blir en naturlig del av det norske talespråket.
Legg igjen en kommentar