Innledning
På 1800-tallet pågikk det en aktiv språkdebatt. Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814, mente mange i Norge at vi måtte få oss et eget språk.
Utdrag
Ivar Aasen jobbet for å danne et skriftspråk basert på norsk talemål, som vi i dag kaller nynorsk. Han reiste rundt i landet for å samle ord og uttrykk fra bygdedialektene.
Han mente at å bruke fellestrekk fra dialektene kunne skape en nasjonalistisk følelse. Knud Knudsen mente at løsningen til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk med gradvis fornorskning av dansk.
Mens Aasen ville ta et utgangspunkt fra de forskjellige bygdedialektene bøndene snakket, fokuserte Knudsen embetsmannsstanden sin tale, «dannet dagligtale», som lignet mer på dansk.
Han gjorde språket mer norsk og blir derfor regnet som far til bokmål. I en tekst Ivar Aasen skrev i januar 1836, står det mye om hans meninger om språkdebatten.
Han skriver blant annet «(...) å bruke eit sjølvstendig og nasjonalt språk, då dette er eitt av dei fremste kjennemerka på ein nasjon».
Legg igjen en kommentar