• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1757

Innholdsfortegnelse
Del a Kortsvaroppgave:
Del B Langsvaroppgåve 2: Ikke Glem De Etterlatte
Kilder:

Utdrag
Del A Kortsvaroppgave:
Diktet «Den Sortklædte» (1893) av Sigbjørn Obstfelder er en av hans tekster fra samlingen Digte.

Obstfelder var en av de første modernistiske dikterne i Norge og nyromantiker. Hans verk tar utgangspunkt på mennesker i nød som har endt opp i vanskeligheter.

«Den Sortklædte» tar opp temaer som prostitusjon i byen og trengende kjærlighet og fattigdom.

Den første strofen er et frempek om diktet: «Jeg vandrer nedad den ødegade». Det å gå i en øde gate er ikke noe man gjør vanligvis, det kan være at jeg-personen beveger seg midt på natten.

Dette kan bekreftes fordi det står: «Jeg lister mig …». En gjentagelse som går igjen, er den fremmedes rop «Mand!».

Det kan tolkes som at damen er i nød. Sigur Obstfelder er kjent for å bryte den tradisjonelle lyriske formen, noe som han også gjør her.

Dikteren bruker ikke rim og har ingen faste versformer. Obstfelder tar i bruk negative ord som beskriver personene i «Den Sortklædte». Jeg kan nevne «med lunende hode» og «sælsomme øine».

Mannen går bøyd og vil kanskje ikke bli oppdaget, han prøver å skjule seg. Mens kvinnens øyne er forunderlige, han ser at hun er annerledes og redd.

Beskrivelsene som «Er det vakkert?» og «Blind» vil si at hun ikke har noe syn. Disse virkemidlene blir tatt opp i diktet.

Med disse litterærere virkemidlene får Sigbjørn Obstfelder fram hans syn på ensomhet, redsel og elendigheten i byen. Denne teksten kan oppsummeres som dramatisk, radikal for å reagere leseren.

Del B Langsvaroppgåve 2: Ikke glem de etterlatte
I løpet av livet mitt har det vært sjeldne perioder hvor man føler seg alene og glemt.

Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen med. Av og til kjennes det som at hele verden lever videre mens du må gjøre lekser, trene og se på de filmene og seirene også videre.

Selv om man gjør alt dette, så kan man ha en indre følelse at det er noe som mangler. Jeg kan ikke forestille meg de som har det enda vanskeligere enn meg selv.

De som lever på gata, som er fattige, hjemløse og de som sliter. Ensomheten og det å føle seg fremmedgjort skaper kjensel på at man ligger utafor samfunnet. I dag er det bare å se på hvordan COVID-19 pandemien har påvirket vår hverdag.