Miljøskildring

Innledning
Jeg trasker oppover veien fra butikken i mørket, mens gatelysene fortsatt ikke har blitt tent. Et tynt lag med snø dekker bakken under føttene mine, men jeg tviler på at det vil vare lenge.

Jeg kjenner en kald vind sige inn under jakken min og trekker skjerfet mitt tettere rundt halsen. Idet jeg kommer til det lille krysset ved det gamle, rustne postkassestativet, velger jeg å ta til venstre.

Jeg passerer et stort, hvitt hus med lysende stearinlys i vinduene. Gjennom et av vinduene kan jeg skimte en kvinne med bølgete blondt hår som står på kjøkkenet og steker mat i en panne.

Tanken på å sitte inne i mitt eget hus med stearinlys i vinduene er veldig fristende nå.

Utdrag
Jeg trår inn i en liten entré. Til venstre for meg henger et speil på veggen, men bortsett fra det er det helt tomt og stille. Ikke en lyd bryter stillheten, bortsett fra min egen høylytte pusting.

Jeg ser en ny dør rett foran meg med et vindu på siden, og jeg prøver å skille ut hva som kan skjule seg bak den, men jeg kan ikke se noe annet enn mørke.

Med de iskalde fingrene mine griper jeg tak i dørhåndtaket og trykker det ned. Da jeg sakte trekker døren mot meg, knirker det illevarslende.

Innfor døren åpenbarer det seg et stort og firkantet rom. Tapetet på veggene har vært hvitt med blomster på, men nå har det blitt gult og dekket av muggflekker som har spredt seg oppover.

Innerst til venstre står en lenestol ved siden av et vindu. Jeg kan nesten se for meg noen som sitter der og stirrer ut gjennom det skitne vinduet, men det er umulig å se ut på grunn av all smuss.