Innledning
Mao Zedong er mest kjent som den ledende skikkelsen bak Kinas opprettelse som en folkerepublikk og enhetlig nasjon tidlig på 1900-tallet.
Han er også beryktet for å ha vært ansvarlig for en betydelig tap av menneskeliv, med over 70 millioner dødsfall i løpet av sin politiske karriere.
Han ble ofte omtalt som en av "de fire store": en stor lærer, stor leder, stor øverstkommanderende og stor styrmann.
Utdrag
Karl Marxs politiske og filosofiske teorier hadde også en dyp innvirkning på Mao. Troen på at samfunnet alltid består av to klasser med motstridende interesser, der den dominerende klassen hersker over den undertrykte arbeiderklassen, var en sentral komponent. Dette klassekløften mellom arbeidere og den dominerende borgerklassen preget Maos tanker.
Mao ble aktiv i det kommunistiske partiet. I 1921 ble han utropt som en av grunnleggerne av kommunistpartiet, og i 1926 ble han anerkjent som grunnleggeren av Bondebevegelsen.
For Mao var det avgjørende å engasjere seg med landsbybefolkningen og forbedre deres levekår, ettersom Kina bestod av hele 85 prosent bønder.
I 1935 ble Mao leder for Kommunistpartiet i Folkerepublikken Kina. Under hans ledelse pågikk den kinesiske borgerkrigen.
Mao promoterte ideer om rask industrialisering og kollektivisering av jordbruket, lik det Sovjetunionen gjorde på tidlig på 1930-tallet.
Målet var å produsere et overskudd av matvarer for å støtte industrialiseringen. Dessverre førte disse tankene, inspirert av Lenins modell, til katastrofale konsekvenser, både i Sovjetunionen og i Kina.
Den mest ødeleggende sultkatastrofen noensinne inntraff mellom 1959 og 1961, og rundt 30 millioner kinesere mistet livet som følge av den radikale kollektiviseringen.
En fremtredende karakteristikk ved Mao var hans engasjement i ulike kampanjer. "The four pest campaign" hadde som mål å utrydde mygg, fluer, rotter og spurver.
Spurvene bidro til kornmangel i landet, og dette utgjorde et av de mest betydningsfulle problemene. Mao tok derfor initiativet til en omfattende kampanje der tusenvis av mennesker ble satt til å overvåke åkerlandet og avskremme fuglene.
Dette førte gradvis til at fuglene døde av utmattelse og sult, i tillegg til at deres reder og egg ble ødelagt.
I april 1960 innså de kinesiske myndighetene at sparvene spiste store mengder insekter, og utryddelsen av fuglene førte til en invasjon av insekter i Kina.
Dette forstyrret økosystemet og resulterte i skader på åkrene og avlingene til millioner av kinesere, med en samlet dødstall på rundt 15 millioner mennesker.
Legg igjen en kommentar