Innledning
Det er mange unge mennesker som føler seg usikre når de er i tenårene eller kjenner seg igjen hvordan det er å være forelsket.
Novellen «Speilbildet» av Sara Steen handler om dette. Novellen handler om en jente som er forelsket i en annen jente, men er redd og usikker på om hun liker henne tilbake.
Teksten har mye tilbakeblikk om hva Kim har gjort og tilbakeblikk mellom jeg-personen og Kim. Motivet i novellen er en ung kvinne som er forelsket i en annen jente.
Vi skjønner med en gang at jeg-personen prøver noe nytt, men vet ikke om hva. Dette ser vi i første avsnitt når vi får frempeket "Jeg har gått her før, men denne veien er ny for meg".
(Steen,2020) Dette viser oss at hun er blitt forelsket og det er en jente i stedet for en gutt og derfor blir dette nytt for henne.
Mellom første- og tredje avsnitt er det et tilbakeblikk på hva jeg-personen og Kim har gjort tidligere. I løpet av tilbakeblikket har jeg-personen bestemt seg at hun liker Kim, og hun er den hun vil bruke tiden sin med.
Utdrag
Vendepunktet er når vi får vite at Kim er en jente og det skjer helt på slutten i siste avsnitt. Jeg-personen kaller kim for sitt egentlige navn, som er Marianne.
Siste linje i novellen bekrefter dette når vi leser "To jenter, tett sammen. Og alle kan se."» (Steen, 2020) Høydepunktet er når hovedpersonen og Kim står på kjøkkenet.
Der holder de hender og holder rundt hverandre sånn at alle kan se at de er glade i hverandre. Handlingen i novellen blir fortalt av den personale jeg-fortelleren, som også er en av hovedpersonene i novellen.
Den andre hovedpersonen som vi blir kjent med, er Kim som er den jeg-fortelleren er forelsket i. Den tredje personen som blir nevnt med navn er Mathias som er eks-kjæresten til hovedpersonen.
Vi blir ikke like mye kjent med Mathias, men det lille er når han er full og når Kim og jeg-personen snakker om bildet jeg-personen har på nattbordet sitt av Mathias.
Jeg-personen beskriver seg selv som «liten og søt», men hun er også usikker og redd. Kim blir beskrevet som «sexy og full av selvtillit» og kan da bli sett på som en trygghet for jeg-personen.
Legg igjen en kommentar