Kristiansandsdialekten i endring

Problemdefinisjon
Selv om dialekter alltid har gjennomgått endringer, er det nå tydelig at kristiansandsdialekten er i ferd med å miste noen av sine unike kjennetegn.

Jeg er særlig interessert i å finne ut hvorfor noen av disse særtrekkene har lavere status enn andre, og hvorfor noen blir erstattet av mer bokmålsnære former.

For å få et mer konkret bilde av dette fenomenet, har jeg planlagt å gjennomføre en undersøkelse blant kristiansandere fra ulike generasjoner, hvor de blir bedt om å oppgi hvilke tradisjonelle former de bruker i sin dialekt, og hvilke som har blitt byttet ut.

Jeg forventer at resultatene vil vise at de unge i større grad benytter seg av bokmålsnære former, og jeg tror det vil bli interessant å se hva som ligger bak denne utviklingen.

Innledning
Årsaken til at jeg har valgt å skrive særemne om kristiansandsdialekten, er at jeg over tid har lagt merke til de endringene som den gjennomgår.

Jeg trenger ikke se lenger enn til min egen familie og skole for å observere at den yngre generasjonens dialekt skiller seg på noen områder fra den eldre generasjonens kristiansandsdialekt.

Selv prøver jeg desperat å holde på de tradisjonelle formene, men jeg merker at jeg stadig påvirkes av mine jevnaldrende.

Dette er kanskje særlig fordi de fleste av mine venner snakker en dialekt som orienterer seg mot bokmål og østlandsk.

Hva er det som skjer med dialekten vår? Hva er årsaken til denne utviklingen? Dette er spørsmål jeg vil undersøke i min oppgave.

Innholdsfortegnelse
Forord
Innholdsfortegnelse
Kilder
1 Innledning
1.1 Innledning
1.2 Problemstilling
2 Kristiansand
2.1 Lokalhistorie
3 Kristiansands bymål
3.1 Dialekthistorie
3.2 Tidligere forskning
3.3 Stadfesting
4 Kristiansandsdialektens målmerker
4.1 Innledning
4.2 Leniniserte plosiver
4.3 Skarre-r
4.4 Tonale faktorer
4.5 Endringer
4.5.1 Vokalendring
4.5.2 Diftonger
4.5.3 Konsonanter
4.6 Grammatikk
4.6.1 Substantivbøyning
4.6.2 Pronomen og eieformer
4.6.3 Verb
4.7 Spørreord
4.8 Støt i uttalen
5 Kristiansandsdialekten i endring
5.1 Innledning
5.2 Indre faktorer
5.3 Ytre faktorer
5.4 Barn og unge
6 Undersøkelse av talemålsendring i Kristiansand
6.1 Om undersøkelsen
6.2 Variabler
6.2.1 Blaude konsonanter
6.2.2 Substantivbøyning
6.2.3 Vokal- og konsonantvariasjoner
6.2.4 Spørreord
6.2.5 Alder
7 Resultater
7.1 Innsamlingsprosessen
7.2 Feilkilder
7.3 Forekomst av de ulike variablene
7.3.1 Blaude konsonanter
7.3.2 Substantivbøyning
7.3.3 Vokal- og konsonantvariasjon
7.3.4 Spørreord
7.3.5 Endringshastighet
7.4 Oppsummering
8 Konklusjon

Utdrag
5.2 Indre faktorer
Det er velkjent at dialekter har en naturlig evne til å forandre seg over tid, og dette skyldes ikke bare ytre påvirkninger.

Flertallet av forskere er enige om at dialektene innehar en iboende kraft til fornyelse, og de endringene som oppstår er ofte forenklinger av eldre former (Sissel Elisabeth Kostøl; Å I Sava).

I Norge har vi i de siste årene observert en økende tendens blant unge til å uttale den tradisjonelle "kj"-lyden som "sj", nettopp fordi "sj"-lyden er enklere å uttale.

Eksempler på forenklinger i kristiansandsdialekten inkluderer enklere substantivbøyning og en stadig økende mengde svake verb.