Innledning
Knut hadde ingen anger. Han følte at det han gjorde var virkelig verdifullt. Han nøt øyeblikket mens han satt på en stein og beundret det vakre grønne landskapet foran seg.
Utdrag
De hadde diskutert denne turen i lang tid og planlagt alt ned til den minste detalj. De hadde bestemt seg for å bli på fjellet i tre dager og visste at de trengte et telt for å klare det.
Teltet var tungt å bære, men de hadde planlagt å bytte på å bære det. Til slutt var dagen endelig kommet.
Jon hadde bestemt at de skulle gå opp til fjelltoppen på fredag, slå leir, nyte naturen på lørdag og deretter gå ned igjen på søndag.
Knut var ikke helt sikker på hva som var nødvendig å ha med på en fjelltur, men heldigvis hadde Jon laget en liste over det viktigste utstyret som trengtes på turen. Selv om det meste av utstyret var ukjent for Knut, klarte han å skaffe det fra nærmeste sportsbutikk.
Endelig var dagen her. Knut var klar med sin splitter nye tursekk, som var full av militærproviant og kokeapparater.
Han hadde til og med fått med seg en kniv. Jon hadde derimot med seg en gammel og utslitt militærsekk, men hadde også med seg militærproviant.
Til slutt var de klare til å begi seg av sted. Turen opp til toppen av fjellet ville ta hele dagen, og Jon hadde regnet med det.
Først bar Jon teltet, siden det var han som hadde insistert på å dra på fjelltur. Mens de gikk oppover, kunne de nyte varm luft og solskinnet som skinte på det grønne gresset.
Blåklokker og valmuer blomstret og lyste opp i det varme sollyset. Etter en halv time kom de til den første stigningen opp mot fjellet.
Selv om Knut allerede var sliten, sa Jon at de måtte fortsette hvis de skulle nå toppen før det ble mørkt. De fortsatte derfor oppover fjellsiden.
Da de var omtrent halvveis, bestemte de seg for å ta en pause. Jon samlet litt ved og tente et lite bål. Deretter kokte han kaffe i en liten kjele.
Legg igjen en kommentar