• Kjemi
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 871

Innledning
I hverdagen forholder vi oss til kjemi, kanskje uten at vi tenker over det. Eksempelvis kan vi tenke på kjøkkenkjemi; den kjemien som inngår i mat, og de stoffene vi finner på et kjøkken.

*På emballasjen til de fleste matvarer er innhold av ulike stoffer oppgitt, deriblant vanlig koksalt – natriumklorid. Stort sett oppgis innholdet i mg, eksempelvis pr. 100g.

For en kjemiker, så kan innholdet målt i mol være et interessant mål. Ved hjelp av det vi vet om stoffmengde og natriumklorid, er dette en enkel omregning.

Ta eksempelvis kullsyrevann – farris. Denne oppgis å ha et saltinnhold på ca. 455mg/l. (Steenbuch, 2010).

Innholdsfortegnelse
Bibliography

Utdrag
Vi ser at oksygenatomet, som har en elektronegativitetsverdi på 3.5, får en svak negativ ladning; fordi hydrogenatomene hver kun har en elektronegativitetsverdi på 2.1.

Differansen mellom dem er altså 1.4, noe som gjør bindingen til en polar-kovalent binding. (En binding betegnes som en polar kovalent binding når forskjellen i elektronegativitet er mellom ca. 0.5 og 1.7.).

At vannmolekylet er polart, er også grunnen til at vann og olje ikke vil blandes sammen – men vil «skilles». Dette observerer man på kjøkkenet. «Likt løser likt», og olje (fett) er upolart.

Fordi vannmolekylet er polart, så er det altså et godt løsemiddel for polare stoffer. Eksempelvis løser man ofte opp sukker i vann, si i te. Da vil man observere at løseligheten for sukkeret øker desto varmere vannet er.

At vannmolekylet også er en dipol, skyldes at molekylet er vinklet; dermed får vi en positiv ladning som «samles mellom» H atomene i det vinklede molekylet, og vi får en positiv og en negativ del.

Et molekyl kan være polart uten å være en dipol. Hydrogenbindingene som vannmolekylene danner seg imellom, er en spesiell type dipolbinding.

De kjennetegnes ved at et hydrogenatom setter seg på et lite, sterk elektronegativt atom; eksempelvis oksygen. I vann vil altså hydrogenatomene fra to forskjellige vannmolekyler feste seg på hvert oksygenatom.

Før vannet kan brukes som drikkevann, må det renses. Det er visse parametere som spiller inn; vann skal ikke inneholde farlige bakterier, og ikke overstige visse grenseverdier for «kimtall» - snille mikroorganismer, pH, ammoniuminnhold etc.