• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 1355

Innledning
Mellom tidsperioden 1890-1970 vokste det frem en ny litterær tidsepoke som heter modernismen. Formålet med denne tidsperioden var nå satte man enkeltmennesket i fokus og man forsøkte å fortelle noe om hvordan det var i det moderne samfunnet.

Fokuset rettet seg mer om fremmedfølelse til storbylivet, outsideren, angst, ensomhet. Modernister ville ha et sterkere forhold til virkeligheten, og satt stor vekt på det indre, sjeldne og den avstikkende virkeligheten.

I Norsk litteratur kan man se trekk av modernismen av Knut Hamsund og Sigbjørn Obstfelder. Sigbjørn Obstfelder var en stor representant for tidlig modernistisk lyrikk og har hatt stor innflytelse i norsk lyrikk med dikt som «To novelletter», «Korset» og mye mer.

I denne teksten skal vi ta for oss to dikt fra Obstfelders debut diktsamling Digte som ble utgitt i 1893. Vi skal i diktene «Julaften» og «Navnløs» kommentere form og innhold og deretter sammenligne dikta og se på hva som gjør disse typiske for tidsperioden de er skrevet i.

Utdrag
Ser man på bruk av språklige virkemiddel i «Julaften» ser man at det blir brukt kontrast. «Julaften med julelys i vinduerne, bugnende juletrær i storstuerne, julesang ud gjennemm dørsprækkerne!», «Jeg vanked alene i gaderne og lytted til barnesangerne».

Måten dette viser kontrast på er at vi får et innblikk på hvor forskjellig julaften til andre er i kontrast til han.

Dette er med på å vise forskjellen på folk i storbyen, og er med på å gi leseren mer innblikk i livet til jeg-personen.

Vi finner også bruk av kontrast i «Navnløs» som blir brukt på å forklare to situasjoner og setter mer trykk på hvordan jeg-personen i diktet føler på et mer indreplan.

Før han møteer personer blir han glad for å se noen: «og jeg gribes af en vemodig, natlig glæde, ved at møde i mørket, i den døde nat, et menneske».

Men etter han har møtt personen begynner han å gråte: «Og brister i gråt, gråter i hendes kolde hansker, gråter og gråter, og ved ikke, hvorfor jeg gråter».

I dikt b, blir det også brukt gjentagelse. «Og brister i gråt, gråter i hendes kolde hansker, gråter og gråter, og ved ikke, hvorfor jeg gråter», «og ber hende gjemme mig, gjemme mig, gjemme mig». Gjentagelse blir her brukt for å understreke viktige hendelser og poeng i diktet.