Innledning
Karin Boye, en av den svenske modernismens mest sentrale forfattere, begikk selvmord i 1941. Hun skriver hovedsakelig essays og romaner, men er mest kjent for sin poesi. Temaene i tekstene hennes handler mest om motgang, konflikt, skam, fortvilelse, motivasjon og ansvar.

Diktet «ja visst gör det ont» ble utgitt i 1935 under den etiske realismens epoke. Skrevet med et modernistisk perspektiv, men med en ukonvensjonell struktur (store norske leksikon , 2021). Handlingene i dette diktet er forståelig for de fleste fordi det handler om vanskeligheten i livet.

Diktet handler om når du møter nye ting og går gjennom endringer, kan ting bli vanskelig, spesielt i begynnelsen, men blir lettere over tid.

Innholdsfortegnelse
Bibliografi

Utdrag
JA visst gör det ont” er et typisk lyrisk dikt der følelser og ideer er fremtredende. Det kan du se fordi diktet er i fokus, da forfatteren beskriver tankene om naturen og deres liv i ulike årstider.

Alle strofene i diktet er fulle av beskrivelse og stemning. Hver strofe opplever en felles situasjon der tankeprosessen endres gjennom opplevelsene som oppstår i hver strofe.

Strofene gjøres mer komplekse, men likevel mer utfyllende og poetiske, gjennom bruk av metafor, gjentakelse og subjektivt uttrykk.

Det som gjør dette diktet annerledes er at det ikke har noen fast rytme og uregelmessig rytme. Diktet består av tre strofer, hver med ni verslinjer.

Den ytre komposisjonen i diktet er hvordan livet utvikler seg og møter hindringer og konflikter i ulike årstider. For å finne den indre komposisjonen må man lese mellom linjene.

Du kan tolke diktet som de opp- og nedturene du har opplev i livet ditt. «Ja visst gör det ont» er et perfekt eksempel på en tradisjonell strofisk form.

Alle strofene har samme antall linjer og samme struktur. Dette er også karakteristisk for nesten all poesi skrevet før 1960 (helt grei poesi, u.d.).

Diktet består av rimende og ikke-rimende verselinjer (0a0a0b00bc, hvor 0 står for ikke-rimende verselinjer). Ballader finnes der annenhver stavelse rimer og ikke rimer.

Den første strofen er et eksempel, siden bare siste ordet i andre og fjerde verselinje rimer (tveka og bitterbleka).

Siden diktet ikke har noen fast rytme og har ballade rim, blir leseren melankolsk berørt og føler at du er en del av diktet.

Den typografiske utformingen som brukes i diktet er helt normal. Bare overskriften er litt annerledes, da fet skrift er brukt for å fremheve overskriften.