Ikke gi opp

Innledning
Jeg oppfattet lyden av trinnene fra et par høyhælte sko og lyden av en dør som ble lukket. Jeg var uvitende om min posisjon.

Jeg ønsket å åpne øynene og orientere meg, men det var umulig! Jeg var klar over at jeg lå ned, men jeg klarte ikke å reise meg!

Jeg forsøkte å huske hva som hadde skjedd. Og jeg hadde en altfor tydelig erindring.

Utdrag
Det var min mor. Da begynte jeg å gråte. Jeg var usikker på om jeg gråt inni meg eller om det var synlig, men tårene strømmet.

Mor gråt også. ”Hva... hva vil... vil han...” stammet hun. Den andre kvinnen, som var tydeligvis en sykepleier, forsto hva mor prøvde å si.

"Vi har både gode og dårlige nyheter. De gode nyhetene er at han har en sjanse til å overleve, men det avhenger av hans styrke og hvor mye han kan tåle.

De dårlige nyhetene er at hvis han overlever, er sjansene store for at han vil sitte i rullestol for resten av livet."

Da begynte mor å gråte enda mer, og jeg gjorde det samme, men inni meg. Jeg innså alvoret i situasjonen.

Jeg kunne gi opp, slappe av og la døden ta meg sakte med seg. Eller jeg kunne kjempe, bestemme meg for å overleve selv om jeg kanskje måtte sitte i rullestol resten av livet. Jeg tok et valg.