Hun gråter ikke | Tolkning & av novelle

Innledning
På denne siden viser vi hvordan du kan lage en tolkning av Naja Marie Aidts novelle «Hun gråter ikke» fra Bavian (2006). Tolkningen er en besvarelse av oppgave 2, som ble gitt til eksamen i norsk sidemål, høst 2019.

Novellen «Hun gråter ikke» er skrevet av den danske forfatteren Naja Marie Aidt i 2006. Novellen handler om et barn som opplever foreldrene sine som fraværende. Forholdet mellom foreldre og barn er dermed det sentrale temaet i novellen.

Utdrag
Anika opplevde også et annet svikt da de dro hjemmefra. I et tilbakeblikk får vi beskrevet hvordan Anika «hadde grått mye da de skulle dra».

Hun vil helst bli hjemme hos mamma som passer på den nyfødte lillesøsteren til Anika, men Anika blir fjernet fra moren sin.

Det hjelper altså ikke å gråte. Hun må likevel bli med faren. Tilbakeblikket viser dermed hvordan gråten til Anika ignoreres av foreldrene hennes. Hverken moren eller faren reagerer med å gi omsorg når hun gråter.

Novellens komposisjon forsterker novellens tema. Vi fornemmer tydelig at Anikas forhold til foreldrene endrer seg i løpet av handlingen.

Vi presenteres for Anika i begynnelsen av novellen. Hun står på perrongen og holder fast i farens «grå flanellsbukse» med den ene hånden sin. I den andre svinger en «en lyseblå bærebag» til dukken hennes frem og tilbake.

Beskrivelsen gjør det klart at Anika er en liten jente. Hun leker med leker, og hun er fremdeles avhengig av faren sin.

Etterpå ser vi hvordan Anika blir mer selvstendig. Hun begynner å etterligne faren og vennen for å virke mer voksen, og i novellens klimaks ser hun seg selv utenfra.

«Hun: Et menneske». De tre ordene forteller oss at Anika for en stund føler seg som et individ. Hun er voksen og verdifull i de øyeblikkene da hun ligner faren og vennen, men selvbildet hennes bryter sammen i vendepunktet:

Da er det at den fremmede mannen plutselig ser på henne. Han slutter å snakke midt i en setning, og så brer et smil seg i ansiktet hans.

Han ler høyt og tar seg for munnen. Faren følger forundret sin venns blikk, og så bryter han også ut i en umotivert latter. [...] Anika gjemmer seg bak faren. Det er noe som brenner i hodet og magen.