Hva taler for og imot at aktiv dødshjelp skal bli tillatt i Norge

Innledning
I dagens Norge er det forbudt å praktisere aktiv dødshjelp, likevel er det enkelte land som utfører det. Hva taler for og imot at aktiv dødshjelp skal bli tillatt i Norge, og bør enkelte få lov til å bestemme over sin egen død? Hva sier Pliktetikken, dydsetikken og konsekvensetikken om å praktisere aktiv dødshjelp?

Utdrag
Sett fra motstandere av aktiv dødshjelp, blir det sagt at menneskeverdet ikke kan forankres i den enkeltes opplevelse av sin egen livssituasjon.

Dersom tilbudet skulle vært en realitet i Norge, tror jeg mange hadde gitt opp mye raskere.

Motstanderne mener at i stedet for det å tilby enkeltmenneske hjelp til å avslutte sitt eget liv, må det settes inn ressurser for å gi menneskelig omsorg, medisinsk behandling og god smertebehandling der det skulle trengs. Noe jeg forsåvidt er enig i, men hva om disse tiltakene ikke hjelper for den enkelte?

For at aktiv dødshjelp noen gang skal bli lovlig i Norge, burde det være strenge krav for å få muligheten. Blant annet bevis på at individet har en viss levetid igjen å leve, og at det er store smerter involvert.

Her kommer også spørsmål om psykisk syke og fysisk syke, men hvem kan egentlig si at noen har mer rett til aktiv dødshjelp enn andre? Alt må vurderes.

Psykisk syke med en dyp depresjon for eksempel, vil ikke etter min mening være i stand til å ta en slik beslutning om å ende livet sitt. Der tror jeg det hjelper med mye omsorg og kjærlighet.

Jeg heller mer mot at den fysisk syke kan utfylle kriterier om å kunne få en form for aktiv dødshjelp, dersom de faktisk lider tungt. Men da etterfølger også spørsmålet om hvor grensen går. Når er man syk nok? Hvem bestemmer om man fyller kravene? Og hvem bestemmer hvilke krav som må oppfylles?

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter