Innholdsfortegnelse
Henrik Ibsen Og to Av Hans Verker, En Folkefiende Og Et Dukkehjem
En Folkefiende
Et Dukkehjem
Utdrag
Henrik Ibsen og to av hans verker, En folkefiende og Et Dukkehjem
I min fordypningsoppgave har jeg valgt å utforske Henrik Ibsens forfatterskap og hans betydningsfulle verk; En folkefiende og Et dukkehjem.
Henrik Ibsen ble født i Skien den 20. mars 1828 og tilhørte en velstående familie, men da han var åtte år gammel, opplevde de en økonomisk nedtur som tvang dem til å forlate hjemmet og gården.
Etter sin konfirmasjon ble han tvunget til å begynne å jobbe som lærergutt ved et apotek i seks år. I 1850 flyttet han til Christiania og begynte på Heltbergs studentfabrikk, hvor han ble kjent med flere store navn i norsk litteratur, inkludert Bjørnstjerne Bjørnson.
På samme tid ga han ut sitt første stykke, Catalina, men det ble aldri satt opp. Han hadde lite penger og måtte selge førsteopplaget som innpakningspapir.
Det var heller ikke uvanlig å se Ibsen gå rundt i Oslos gater med et ullteppe som frakk og uten sko. I 1852 fikk Ibsen endelig en fast jobb som dramaforfatter ved Det norske Theater i Bergen takket være Ole Bull.
Han lærte mye om teater og skrev et nytt stykke hvert år. Han jobbet der i fem år og møtte Susannah Thoresen, som han senere giftet seg med.
Sammen fikk de sønnen Sigurd Ibsen, og Henrik begynte å jobbe som instruktør ved Det nye Christiania Theater frem til 1864.
Mens han jobbet der, skrev han to historiske dramaer, men teateret gikk konkurs i 1862 og det var igjen lite med penger.
Henrik Ibsen mottok høsten 1863 et reisestipend fra regjeringen som førte til at han året etter dro utenlands, hvor han ble værende i hele 27 år.
Under oppholdet i Tyskland og Italia skrev han noen av sine mest anerkjente stykker, inkludert Brand i 1866 og Peer Gynt i 1867.
Han ble raskt anerkjent som en av Skandinavias mest berømte dramatikere, men hans stykker var også omstridte.
I 1891 vendte Ibsen endelig tilbake til Norge, hvor han fortsatte å skrive og bidro til å forme norsk litteratur på en betydelig måte.
Henrik Ibsen ble rammet av sitt første hjerneslag i 1901, som hindret ham i å fortsette sitt arbeid. Etter fem år med svekket helse og stadig dårligere tilstand, døde han 23. mai 1906, i en alder av 78 år.
Ibsen begynte sin skriving under den nasjonalromantiske perioden, da alt ble idealisert og gjort mer estetisk enn det faktisk var.
Blant hans verker fra denne perioden finner vi typiske nasjonalromantiske og historiske dramaer som Catalina og Kongsemnerne.
Legg igjen en kommentar