Innledning
Fuglen fløy opp mot morgenhimmelen, med svarte vinger kastet den seg opp mot de hvite skyene som var som maleri på en blå lerret. Den skrek ut til verden på kråkespråk, en lyd som kun kråker forstår.
"Jeg er fri, jeg er fri, se på meg for jeg er fri!" ropte fuglen ut til verden, og gutten forstod. Han forstod ordene, men ikke betydningen.
Fri? Han lurte på hva frihet egentlig betydde for en fugl og om han selv kunne oppleve det en dag. Kanskje en dag ville han også fly bort fra alt som bundet ham og bli fri.
Utdrag
En massiv og muskuløs mann ropte ut noen kommandoer, og hans skuggelue skjulte øynene hans. Likevel var det ikke nødvendig å se øynene hans, for alle kunne føle at noe viktig og muligens farlig skulle skje.
Mannen ropte ut navnene på dem som skulle komme til ham, og gutten hørte sitt eget navn, "Nummer sekstiåtte!" Han gikk raskt mot mannen, som lett kunne skremme livet av en normal liten gutt på elleve år. Kråken skrek, men gutten var stille - helt stille.
Han visste at tiden var inne, at nå skulle de få bruke alt de hadde lært de månedene de hadde vært her, borte fra sine hjem og familier. Månedene som sikkert hadde føltes som år, men gutten kunne ikke telle, så han visste ikke.
Legg igjen en kommentar