Innledning
Hva er en gruppe, og hvordan oppstår den? Hvordan kan et gruppemedlem sin sosialiseringsprosess og sosiale kompetanse påvirke gruppedynamikken?
I denne oppgaven skal jeg dra drøfte og diskutere hvordan avgangselevenes russetid belyses med utgangspunkt i ulike teorier innenfor grupper og sosialisering.
Ifølge Cappelen Damms Psykologi 2, blir en gruppe definert som to eller flere individer som er organisert rundt et felles mål, som er på en eller annen måte avhengig av hverandre, og har en form for samhandling.
Muztafer Sherif (1908-1988) mente at enhver gruppe måtte ha følgende kjennetegn for å bli definert som en gruppe i psykologifaglig forstand;
Gruppen må arbeide mot et felles mål. I russens sammenheng er dette for eksempel en gruppe som ønsker å tjene opp til en russebil eller en russebuss.
Gruppen må også utvikle ulike normer og regler som skal følges, da dette kan være en kontrakt alle medlemmene må signere.
Etter en viss tid stabiliseres et sett med roller blant medlemmene.
Sjef, økonomiansvarlig og dugnadsansvarlig er typiske roller som blir satt tidlig i en gruppe med russ.
Etterhvert skal gruppen naturlig ha utviklet seg samhold, relasjoner og vennskap mellom medlemmene.
Denne gruppen vil også over tid skille seg stadig mer ut fra andre grupper på grunn av dens egenart.
Utdrag
«Robbers Cave» er et kjent eksperiment foretatt av Muztafer Sherif i 1950-årene. Dette eksperimentet viser til hvordan negative stereotypiske oppfatninger og fordommer kan oppstå og påvirke atferden til et individ.
Sherif valgte ut 22 gutter fra hvite, amerikanske, middelklassehjem. Guttene ble fortalt at de skulle på sommerleir, men dette var egentlig et sosialpsykologisk eksperiment.
Fase en i eksperimentet var å dele guttene i to grupper. Det ble utviklet normer, roller, motiver og mål i gruppene.
Fase to av eksperimentet var å introdusere gruppene til hverandre gjennom leker, spill og ulike konkurranser, som etterhvert skapte frustrasjon og konflikt mellom gruppene.
Fase tre i eksperimentet utgikk på å løse konfliktene som oppsto. Sherif og kollegaene hans lagde utfordringer som var store og vanskelige nok til at en gruppe i seg selv ikke kunne løse dem, og dermed måtte de ulike gruppene samarbeide.
Konfliktene mellom gruppene ble redusert, mer enn ved hjelp av andre konfliktløsende metoder. Charles Horton Cooley (1864-1928) mente at man kunne dele grupper inn i primær- og sekundærgrupper.
Primærgrupper er familie og nære venner, som er preget av n ærhet og intimitet og har stor betydning for oss gjennom livet.
Legg igjen en kommentar