Problemdefinisjon
Det er hovedsakelig gjennom oppveksten personligheten til individer utformes, men hvor stor påvirkning har samfunnet på utformingen?
Ved å sette temaet oppvekst i søkelyset gjennom analyseringen av disse romanene, skal jeg finne ut av dette.
Problemstillingen er derfor følgende: Hvordan er samfunnet og karakterene med på å påvirke oppveksten til hovedkarakterene i romanene?
Innledning
I denne fordypningsoppgaven skal jeg ta for meg to romaner, og gå i dybden på temaet oppvekst. Den første romanen er Gift (1883), skrevet av Alexander Kielland (1849-1906), og den andre er Kinderwhore (2018), skrevet av Maria Kjos Fonn (1990 -).
Kielland er kjent for å sette samfunnsproblemene i hans samtid under debatt, og regnes av den grunn for en sann realist. (Hagen, 2021)
Fonn er en mindre kjent forfatter, med kun tre publiserte bøker, som alle har fått god kritikk. (Maria Kjos Fonn, u.d.)
Romanene er skrevet i ulike tidsperioder og fokuserer ikke på de samme hovedtemaene, men det er likevel mye som kan sammenlignes.
Innholdsfortegnelse
Innledning 3
Om Bøkene 3
Problemstilling 3
Hoveddel 4
Redegjørelse 4
Teori 5
Marius 6
Abraham 7
Charlotte 9
Tolkning Og Drøfting 11
Konklusjon 12
Bibliografi 12
Utdrag
Lille Marius’ fortelling er godt kjent, som et eksempel på en skolehistorie eller som kritikk mot puggeskolen.
Det som knekker Marius er ikke faget latin, men heller den grusomme undervisningsmåten. Lærerne behandler elevene dårlig, samt at elevene fikk utrolig mye hjemmelekser med pugging.
Marius havnet i et miljø der skolen var første prioritet, og dette tok han seriøst: «Jeg mener du er gal – mor! Du kan da vite jeg må lese.» (Kielland, 1883, s. 20).
Fru Gottwald er selv ivrig for at Marius skal gå på latinskolen, men hun merker etter hvert at puggingen ødelegger han.
Fru Gottwald skjønner at hun indirekte presset Marius til å gjøre så mye skole, og legger derfor mye av skylda for døden hans på seg selv. Mesteparten av skylda er likevel på rektoren og lærerne.
Det var latinkunnskapene til Marius som først gjorde at rektoren skaffet han fripass, og etter hvert kom han i tillegg til å bli rektorens lille yndling: «Ti rektor hadde selv vært hos hans mor og sagt at hvis lille Marius ville være flink, så skulle han få lov til å studere» (Kielland, 1883, s. 11).
Rektoren skjønte ikke, eller ignorerte kanskje, at lille Marius hadde lærevansker. Marius håndterte ikke dette presset, og i et vendepunkt (side 57) går det spesielt dårlig for han.
Legg igjen en kommentar