Fordjupingsoppgåva | Håvamål, Bibelen og Koranen

Likskapar og ulikskapar mellom Håvamål, Bibelen og Koranen

Innledning
Etter at små folkegrupper kom ut av hòlene og slutta å leve som nomadar, og så engasjerte/ etablerte dei sivilisasjonar med å samle i små samfunn.

Etter kvart starta den fornuftige vesenet å stille seg mange merkelege spørsmål om korleis menneske er skapt?, kven er det som styrer veret? Og mange rare spørsmål om ting rundt seg og alt andre ting som man ikkje hadde kontroll over.

Det var nesten umogleg å finne ut svaret på den tida sidan det ikkje eksisterte den vitenskapen som me har i dag, og så byrja dei å svare på spørsmåla med å bruke ein kunnskap som skiller menneske ut av dei andre skapningar og det kallast førestilling. Førestilling om gudar, stjerner ... osv. Det var begynnelsen av religion og mytologi.

Samfunnsutvikling førte religionar til to mytologiske hovud kategoriar: Abrahamittiske religionar som Islam, Jødedomen og kristendommen og indo-europeiske religionar som Indoisme, Zoroastrismen, Yizidismen, den greske mytologien og den nordiske eller skandinaviske religionen ..osv. det vil og seie at dei fleste av disse religionane har hatt sin egen visdomsdikt som har gått i muntleg før dei blei nedskrevet.

Disse visdomsdiktene forteller menneske korleis dei skal leve saman, og kva verdiar dei skal setje høgt. Me kan seie at dei har hatt ein oppdragande og samtidig ein samfunnsbevarande funksjon.

Religiøse tekstar er så verdifulle skrifter som me har dei igjen frå gamle kulturar og veldig gamal litteratur som kanskje er forsvunne i dag, men heldigvis har me deira religiøse tekster.

Religiøse tekster har også stor innverknad på litteraturen både direkte og indirekte. Dei pleidde å uttale eller skrive religiøse bøker på lettaste og beste måte for å ha påverking på folket, også for å hugse tekstane betre.

Fordjupings emnet er å vise likskapar og ulikskapar i litterære sjangrar og former mellom Håvamål, Bibelen og Koranen. Eg kjem til å samanlikne bøkene og vise kva litterære sjangrar er brukt, og kva likskapar og ulikskapar har dei i forma.

Innhold
Innleiing ........................................................................................................................................................ 3
kvifor eg valde dette emnet ......................................................................................................................... 4
Korleis eg jobba med saken..........................................................................................................................4
Om bøkene...................................................................................................................................................5
Håvamål.................................................................................................................................................... 5
Bibelen .....................................................................................................................................................5
Koranen .................................................................................................................................................... 6
Hovuddel (Litterære sjanger og formene)....................................................................................................7
Håvamål.................................................................................................................................................... 7
Bibelen .....................................................................................................................................................9
Fortelling: ............................................................................................................................................. 9
Lovtekster ........................................................................................................................................... 10
Poesi ................................................................................................................................................... 11
profeti................................................................................................................................................. 12
openbaring ......................................................................................................................................... 12
Koranen................................................................................................................................................. 13
Avslutning ................................................................................................................................................. 14
Kjelder ....................................................................................................................................................... 15

Utdrag
Håvamål
I 1643 fant en islandsk biskop en gammal skinnbok med de fleste dikta me kjenner frå norrøn tida, med unntak av skaldediktene.

Denne boka ble skrevet på 1200-tallet, men gjekk så tapt. Ingen kjente til innhaldet før boka altså ble funnet igjen 400 år seinare. Biskopen som fant boka, kjente til Snorre Sturlasons bok om skaldskap, Edda.

Han trodde derfor at boka han hadde funnet, var et eldre verk av Snorre og ga derfor boka namnet "Den eldre Edda".

Dette namnet har blitt hengande ved boka, og vi har derfor både den såkalte "Eldre Edda", som er skrevet ned av en ukjent forfattar på slutten av 1200-tallet, og "Den yngre Edda", som er skrevet av Snorre.

VI deler eddadikta ("Den eldre Edda") inn i to grupper: Gudedikta og Heltedikta.

De mest kjente gudedikta er Voluspå, Håvamål, Rigstula og Trymskvida.

Viktige verdiar i disse dikta er å vere klok, vise måtehold, ha venner, vere modig og vere moralsk – blant anna. Håvamål er ein samling Oldnordiske gudedikt og visdomsdikting,

Namnet betyr «den høyes tale», det vil sei Odins tale.

Mange av dei førestillingane vi har om vikingane, kjem frå Håvamål. Likevel viser «Håvamål» at vikingane var meir enn krigslystne villmenn: «betre bør ber ingen på vegen enn mykje mannevit» fortel om ein kultur som var oppteken av kunnskap.

Bibelen
Når me snakkar om Abrahamittiske religionar, møter me tre hovude religionar jødedommen, kristendommen og islam.

Bibelen er betegnelsen for det grunnleggande kanoniske skriftar i blant anna jødedommen og kristendommen, sjølv om den jødiske bibelen, også kallast Tanakh, ikkje er identisk med den kristne bibelen, som beskrivast her.

Dessutan er det innanfor kristendommen variasjonar i antall og innhaldet av bibelens bøker. (Bibelen,2020)

Namnet «Bibel» kjem av det greske namnet «Bibila» som betyr bøker ettersom den kristne bibelen er inndelt i to hovuddeler det gamle testament og det nye testament.

Kvart av testamentane er inndelt i mange små bøker og der vert skrivne av mange profetar eller deira elever i forskjellege tidspunkt.

Nokre av bøkene er openbaringar og nokre er frå profetar.

Bibelen kom i Noreg med kristendommen sær etter renessanse og barokken, men blei oversatt til norsk språket i slutten av 1800-tallet. I dag er bibelen den boka i verden som er oversatt til flest språk til i alt 2479 språk.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter