Innledning
"Rikke så seg selv i speilet igjen og smilte fornøyd til resultatet. Alt var perfekt. Håret, sminken og klesvalget kunne ikke vært bedre til anledningen.

Hun hadde funnet en balanse mellom å være elegant, men samtidig ikke overpyntet eller for hverdagslig.

Etter utallige forsøk med øyenskygger, hårfrisyrer og antrekk, hadde hun endelig funnet det perfekte jeansskjørtet og den matchende, utringede toppen med en sort bomullsstrømpebukse.

Det blonde håret hadde hun latt henge løst, akkurat som hun pleide. Det hadde tatt henne nesten to timer med prøving og feiling, men nå var hun endelig klar til å ta fatt på dagen."

Utdrag
Hun satte seg i et av de bakerste setene på bussen, trakk opp den rosa iPoden fra lommen, og trykket på spillelisten sin.

Coldplay's «Trouble» strømmet inn i ørene hennes. Hun kikket ut av vinduet, som var dekket av rim. Det var slutten av november, og trærne var nesten nakne.

Når hun kikket nærmere kunne hun se at de så kalde, triste og ensomme ut - akkurat som damen selv.

Plutselig kom hun på hvordan hun hadde følt seg for knapt en uke siden. Hun hadde følt seg akkurat som de nakne trærne utenfor.

Men nå var alt annerledes. Nå var hun som et glad, varmt og fargerikt tre, som man kan se om våren. Og alt dette skyldtes en enkelt e-post som hadde fått henne til å smelte fullstendig.

Hun kjente varmen bre seg i kroppen når hun tenkte på det, og hun kunne ikke la være å smile for seg selv enda en gang.

De vakre ordene fra e-posten han hadde sendt henne, var fremdeles friskt i minnet, og hun kunne huske hver eneste setning tydelig.

Bildet av ham viste en kjekk, mørkhåret gutt med havblå øyne. Han var nitten år gammel, tre år eldre enn henne.

Men det var en grunn til at han hadde skrevet til henne, og det kunne hun takke seg selv for. Det var den mest dristige tingen hun noen gang hadde gjort i sine seksten år.

Hun hadde opprettet en profil på en nettside for å møte nye mennesker, enten venner eller potensielle partnere.

Og hun var på jakt etter det siste. Det hadde vært flaks at hun hadde funnet ham, og det var grunnen til at hun nå satt på bussen.