Innledning
Salen var preget av stillhet, og ingen av tilhørerne viste noen form for respons på professorens spørsmål: "Hva ville DU ha gjort i en slik situasjon...?"
Jeg svelget hardt, merket at kjevemusklene begynte å stramme seg, og plutselig ble jeg klar over mitt eget hjerteslag som hamret hardere enn normalt. Det virket som om jeg ikke var den eneste som ble påvirket.
Utdrag
En gruppe vanlige kvinner og menn hadde blitt rekruttert til å delta i et eksperiment om læring og hukommelse. Testpersonen satt på den andre siden av en tynn vegg, og de kunne høre hverandre klart og tydelig.
Deltakerne ble bedt om å øke strømstyrken gradvis fra 15 til 450 volt ved å trykke på en knapp hver gang testpersonen ga et feil svar.
De visste ikke at det kun var en skuespiller på den andre siden av veggen, og at han ikke var faktisk tilkoblet noen strømledning, men at han kun simulerte å få støt hver gang de trykket på knappen.
En autoritetsperson var også tilstede og overtalte dem vennlig til å fortsette og hevdet at det var viktig for eksperimentet, og at deltakerne ikke ville bli holdt ansvarlige dersom noe gikk galt med testpersonen som ble utsatt for de elektriske støtene.
Skuespilleren som spilte testpersonen fortsatte å skrike og bønnfalle deltakerne om å stoppe. Han utstøtte kraftige skrik som om han led i smerte, helt til han brått ble helt taus og tilsynelatende død.
Det som fulgte var sjokkerende; over 65% av deltakerne fortsatte å gi dødelige doser av strøm, mens de resterende stoppet litt tidligere.
Til tross for at nesten alle trykket på knappen og ga strøm, gjorde de det kun fordi de ble bedt om det og hadde blitt forsikret om at de ikke ville bli holdt ansvarlige for testpersonens mulige død.
Professoren utfordret oss med spørsmål om vi ville trykke på en knapp dersom vi ble oppfordret til det, og om det å slippe ansvar ville gjøre en sadistisk handling mer akseptabel. Han ba oss også om å vurdere hvordan vi ville reagere i en slik situasjon.
Legg igjen en kommentar