Innledning
Kan virkelig alt dette være en svindel? Jeg stirrer ut av bussvinduet på vei inn til byen, på vei til kveldens ukentlige møte med Natur og Ungdom.
De siste ukene har vært hektiske etter at jeg ble utnevnt som leder for lokalavdelingen i sommer. Men det har vært utrolig gøy og engasjerende.
Sterke følelser har vært i spill, og det har vært tilfredsstillende å arbeide for noe så viktig. Jeg har også blitt kjent med mange fantastiske mennesker, og det har vært et sterkt fellesskap i vår innsats for klimasaken.
Det har vært ekstraordinært å se hvor mange som har latt seg inspirere av mine ideer og initiativer angående miljøaksjoner.
Utdrag
Jeg vendte blikket ut av vinduet igjen og så at vi nærmet oss bystasjonen. Hva skulle jeg si på kveldens møte? Hva om hele klimautfordringen faktisk ikke var ekte - at alt vi hadde jobbet så hardt for de siste månedene, hadde vært bortkastet?
Jeg tenkte på Al Gores Nobels fredspris i 2007 og hvor stor innvirkning han hadde hatt med sine tydelige budskap om den globale utfordringen knyttet til klimautslipp.
Skulle jeg ringe og avlyse deltakelsen på møtet? Jeg følte meg plutselig utrolig sliten. Hva var sannheten, og hvem skulle jeg stole på?
Jeg steg av bussen og trasket gjennom snøen til min favoritt smoothiebar. Etter å ha hengt av meg jakken og fått min vanlige smoothie, trakk jeg frem papirene som beskrev planene for neste ukes planlagte aksjon i Oslo i forbindelse med en oljekonferanse.
I øyekroken av øyet la jeg merke til at gutten ved bordet ved siden av meg kikket på meg flere ganger. Jeg hadde lagt merke til ham da jeg kom inn siden han var den eneste andre gjesten der. Selv om jeg raskt registrerte at han var noen år eldre enn meg, så han ganske stilig ut.
Legg igjen en kommentar