Innledning
Den norske kulturen bygger på tradisjoner som går i arv fra en generasjon til en annen. Dette utgjør identiteten som nordmenn assosierer seg med.
Men hva med de som er født i Norge av foreldre med utenlandsk bakgrunn? De bringer med seg familiens tradisjoner som kan være helt ulike de norske. Hvordan opplever de følelsen av å være "ordentlig norsk"?
Utdrag
Mo er den typen person som ikke ønsker å bli satt i bås som en del av "utlendinggjengen." Han er en integrert person av annengenerasjon innvandrere.
Han har plassert seg et sted som ikke er i nærheten av Stovner. Han drømmer om jenter, ikke "ghettojenter," men norske jenter med blå øyne som henger rundt i byen om sommeren. I tillegg har han penger, en god jobb og kler seg i dress.
Med andre ord, en bil som folk snur seg etter. Disse drømmene fyller hele rommet. "Jeg må bevise min norskhet! Min lojalitet til Norge."
Dette blir imidlertid ikke så enkelt når andre nordmenn kan kritisere Norge uten å bli bedt om å "dra tilbake dit du kom fra." Jeg må passe på hva jeg sier til deg, jeg må være forsiktig. "Dette er ting du lærer fra barndommen, ting du bare må takle."
Norske folk er fucka folk. Sorry as, jeg må si det. Dere er fucka folk. Du veit nå, det er starta å være jævlig kaldt på morningen.
Og vi har naturfag med Edvard i første time, og han bare, i dag vi skal ut og se naturen. Jeg tenkte bare, ut liksom? Jeg kom nettopp inn.
Så jeg bare «fuck ass», lavt og sånn, men han hørte det eller no og gidde med blikk. Så kommer han til meg og sier «Hva er problemet?»
Jeg sier: «problemet er det er kaldt.» og veit du hva han sier? Han bare: «Sånn er det i Norge. Fryser du, må du kle deg bedre.»
Legg igjen en kommentar