Eksamen i Økonomi og Ledelse

Innhold
Oppgave 1, markedstilpasning
Oppgave 2, dekningspunktanalyse
Oppgave 3, knapp faktor
Oppgave 4, kapitalbehov og finansiering
Oppgave 5, ledelse

Utdrag
Jeg har merket av to punkter i diagrammet; først og fremst har jeg merket av laveste VEK (variable enhetskostnader) med en stjerne. Dette er punktet der DEK (differanseenhetskostnader) skjærer VEK (variable enhetskostnader).

Punktet ligger ved produksjon av ca. 950 enheter, med variable enhetskostnader på ca. 7000 kr. Den laveste prisen de kan ha på kort sikt er altså 7000 kr. Dersom de selger til denne prisen vil bedriften få dekket sine variable kostnader, men de vil ikke få dekket de faste kostnadene, og heller ikke ha noen fortjeneste.

Forklaringen på dette punktet minner om forklaringen til vinningsoptimum: så lenge kurven for DEK ligger under kurven for VEK, så forstår vi at merkostnaden ved å produsere èn ekstra enhet, er lavere enn de variable kostnadene til den tidligere produksjonsmengden.

Dermed lønner det seg dersom man isolert sett ser på de variable kostnadene å øke produksjonen. Dette er fordi den gjennomsnittlige variable kostnaden pr. enhet vil reduseres dersom man øker produksjonen.

I punktet der VEK krysser DEK, vil imidlertid den gjennomsnittlige merkostnaden ved å øke produksjonen med èn enhet være tilsvarende lik de variable kostnadene pr. enhet av den tidligere produserte mengden. Når grafen for DEK ligger over grafen for VEK, så vil merkostnad ved å øke produksjonen med èn enhet være høyere enn de variable kostnadene til de tidligere produserte enhetene; altså vil de variable kostnadene øke.

Merk at dette punktet blir korrekt fordi de faste kostnadene ikke vil påvirke bedriftens DEK, da de er faste og i sin helhet driftsuavhengige. Det vil altså ikke gi noen merkostnad i faste kostnader å øke produksjonen med èn enhet. Av denne grunn vil DEK vise økningen i variable enhetskostnader.

Men, fordi bedriften i laveste VEK ikke får dekket alle enhetskostnadene, er dette kun en salgspris de kan benytte på kort sikt. (Den kan benyttes fordi det er bedre å tjene litt enn ingenting - men i lengden vil ikke bedriften kunne leve av denne salgsprisen.). Den laveste prisen bedriften kan ha på lang sikt, er i kostnadsoptimum; som er avmerket med et snøfnugg.

Dette punktet ligger ved ca. 1100 enheter, og kostnadene i punkter er ca. 10 000 kr. Dette punktet ligger der DEK skjærer SEK, og er punktet der enhetskostnadene er lavest. Dersom bedriften selger til denne utsalgsprisen, så vil de ikke ha noen fortjeneste; men de vil få dekket alle sine kostnader.

Dette kan være gunstig tross at de ikke har noen fortjeneste, eksempelvis dersom det er utsikter for at de senere vil kunne øke prisen, eller eventuelt for å bygge merkenavn. Den laveste prisen de kan ha på lang sikt er altså 10 000 kr.

Forklaringen på dette punktet er svært lik forklaringen til laveste VEK. Så lenge grafen for DEK ligger under grafen for SEK, vet vi at merkostnaden ved å produsere èn ekstra enhet, er lavere enn den gjennomsnittlige enhetskostnaden ved de tidligere produserte enhetene. Dermed lønner det seg å øke produksjonen, kostnadsmessig, fram til grafen for DEK skjærer grafen for SEK.

Etter dette punktet vil gjennomsnittlig merkostnad ved å produsere èn ekstra enhet, være høyere enn den gjennomsnittlige merkostnaden ved de tidligere enhetene. Dermed vil kostnaden pr. enhet gjennomsnittlig stige.

Oppsummert kan Boasson, for å konkurrere med Coop Obs, på kort sikt selge produktene til en pris på 7000 kr. Dette er den laveste variable enhetkostnaden bedriften har.

Imidlertid vil ikke bedriften kunne selge til denne prisen på lang sikt, da de ikke får dekket sine faste kostnader. På lang sikt vil de kunne selge el-syklene til en pris på kr. 10 000, da vil de få dekket både sine faste og variable kostnader, men de vil ikke ha noen fortjeneste.

f) Dersom myndighetene gir en avgiftsreduksjon på kr. 1000 pr sykkel, så vil dette ha en innvirkning på den optimale markedstilpasningen til bedriften. Dette er fordi de vil få en reduksjon på kr. 1000 i de variable kostnadene pr. sykkel. Jeg velger nok en gang å benytte ferdigmodellen marked.xls. for å vise endringen i markedstilpasningen.

Nok en gang finner jeg bedriftens vinningsoptimum, som forklart høyere opp.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter