Innledning
Egilssoga er en av de velkjente islandske ættesagaene som ble nedtegnet på 1100- og 1200-tallet av anonyme forfattere.
Disse sagaene gir innsikt i livet og levnetsløpet til ulike slekter som levde på Island fra rundt 930-tallet da landet fortsatt ble befolket av nordmenn og fram til innføringen av kristendommen.
Selv om antallet av disse sagaene varierer avhengig av hvor man trekker grensen mellom sagaer og kortere fortellinger, antas det at rundt 30 av disse ættesagaene har blitt bevart til vår tid.
Imidlertid kan det opprinnelige antallet islendingesagaer ha vært langt høyere, da mange av dem har gått tapt over tid.
Utdrag
Selv om ættesagaene deler visse fellestrekk, varierer de betydelig når det gjelder omfang, struktur og kunstnerisk kvalitet. En av de mest omfattende og rike ættesagaene er Njåls saga.
I dette utdraget fra Egils saga er det flere kjennetegn som indikerer at vi har med en saga å gjøre. For det første er fortellerstemmen autoritær og objektiv.
Hendelsene blir beskrevet utenfra og forfatteren gir ingen synlige kommentarer eller vurderinger. Han beskriver bare det som skjer og lar leseren danne sine egne meninger om personene.
Fortellingen veksler mellom referat og scene, og det er innslag av poesi, noe som er vanlig i sagaer. Handlingen er ordnet kronologisk, og språket er knapt, presist og nøkternt.
Setningene er korte og sideordnete. Det er utbredt bruk av underdrivelser og mangel på adjektiver og språklige bilder, noe som tydelig kommer fram i dette utdraget:
"Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho stod fast i hjernen (...) Frå den tid Byrja det strid mellom Oleiv og Hegg. Dei slost på Laksfir ved Grimså.
Der fall det sju menn. Hegg fekk ulivssår, og Kvig, bror hans, fall. Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det sa ho, at han fekk seg eit hæreskip så snart han var gammal nok."
De brutale drapene blir her beskrevet som om de var like vanlige som å bake brød. Dette viser hvor akseptert og utbredt vold og drap var i det islandske ættesamfunnet.
En bagatellmessig uenighet under en barnelek fører til at åtte menn dør, og Egil blir til og med belønnet for sitt voldsomme temperament og for å ha forårsaket døden til åtte menn.
Sagaens voldelige preg kommer også tydelig til syne senere når en lek blir så voldsom at Egils venn Tord blir slått ihjel og drept av Skallagrim.
Han er til og med i ferd med å gjøre det samme med sin egen sønn, men blir stoppet av en trellkvinne som må bøte med livet for dette. Egil blir sint og hevner seg ved å drepe en av farens venner.
Dette typiske sagamotivet der en konflikt fører til blodig og voldelig hevn, gjentar seg gjennom sagaen.
Legg igjen en kommentar