Sagaen om Gunnlaug Ormstunge | Oppgave

Innholdsfortegnelse
Utdraget i boka:
Typiske sagatrekk fra utdraget:
Oppgave 1 s. 282:
Mer:
Litt mer om sagaene:
Hva forteller sagaene om landnåmstida?
Egils soga:
Olav Tryggvason:
Gisle Sursson:
Laksdølene:
Njålssaga:

Utdrag
Utdraget i boka:
- Islendigsaga / ættesaga
- Soge = nynorsk for saga (ei soge – soga – skoger – sogene)
- Utdraget i boka er fra begynnelsen av sagaen, vi får høre familiehistorien til Helga (som senere blir den hovedpersonen i sagaen, Gunnlaug Ormstunge, forelsker seg i)
- Torstein (faren til Helga) og Jofrid (moren)
- Mye av utdraget finner sted før Helga er født
- Torstein får besøk av Bergfinn fra Norge (austmann = mann fra øst)
- En gang disse to er på reise til en av Torsteins leilendinger, har Torstein en drøm

Typiske sagatrekk fra utdraget:
- Autoral forteller og refererende synsvinkel
- Vi blir kjent med tanker og følelser gjennom replikker
- Eksposisjon der vi blir kjent med Torstein og hans slekt
- En drøm som fungerer som frampek
- Veksling mellom referat og scenisk framstilling
- Underdrivelse
- Skjebnetro
- Ættesamfunnet på Island
- Ære og maskulinitet som viktige verdier
- Kvinne som tar et selvstendig valg
- Vi ser på eksempler i skjemaet

---

Mer:
Kvinnene har den følelsesmessige makten over mennene i sagalitteraturen. Sagaene inneholder mannsdominerte roller og dette er med på å fremme det synet mennene hadde på kvinner.

De snille, gode, trofaste og vakre kvinnene stod ved sin manns side til deres død. Sagaforfatteren ønsker å formidle om at de faktiske hendelsene har oppstått.

Det inneholder mange kvad til sagaene selv om de ble formidlet muntlig gjennom årtusen. Man kan ikke si at sagaene er historisk riktig, men ættesagene gir oss et innblikk for hvordan menneskene levde og tenkte.

Likedan får vi med oss hvilke verdier som disse personene er tilknyttet til og hva som var viktig for dem på den tiden. Blant annet ser vi at ære, hevn og familie står nærmest i det norrøne samfunnet.

Ættesagaene har man den dag i dag fremdeles en glede av å lese. Det man kan tolke som spesielt ved denne sagastilen er at det er godt skrevet og spennende.

Islendingsagene har en høy betydning den dag i dag og er viktig for verdenslitteraturen. Disse ættesagaene har en viktig verdi for oss selv om de er en medpart av vår norrøne arv.

Storhetstiden for Norge og Island var vikingtiden. På 1800-tallet skulle Norge gjenopprette sin nasjonalfølelse derfor ble disse sagaene en formidling for å få frem nasjonalfølelsen for nordmenn. Man må ta vare på disse sagene og holde de vedlike.

Litt mer om sagaene:
Sagaene skildrer et ættesamfunn der strid og konflikt er vanlig. Det er stor grad av realisme og objektivitet i framstillinga, og persongalleriet er stort.

Vi får ikke vite hva personene føler og tenker. Fortellemåten er saklig og ordknapp. Underdrivelse er et vanlig virkemiddel. Mannen som får et spyd gjennom brystet, rekker akkurat å si: «Det traff godt», før han faller død om.

Blodhevn står sentralt. Det er tvingende nødvendig å ta hevn, og det er en plikt å hevne. Sagaene skildrer et mannssamfunn, men kvinnene er med i handlinga, og de viser ofte at de er både sterke og fargerike.

Det legges stor vekt på drømmer og drømmetyding.Troen på skjebnen går igjen i alle islendingesagaer. En skal prøve å avverge katastrofen, men kommer den, skal en stå oppreist og bære nederlaget med rak rygg.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå