Sagaen om Gunnlaug Ormstunge | Analyse

Innholdsfortegnelse
Utdraget i boka:
Typiske sagatrekk fra utdraget:
Oppgave 1 s. 282:
- Kjennetegn på sagastilen
- Forklaring
- Eksempel fra Soga om Gunnlaug Ormstunge (islendingesaga)
- Mer:
- Litt mer om sagaene:
- Hva forteller sagaene om landnåmstida?
- Egils soga:
- Olav Tryggvason:
- Gisle Sursson:
- Laksdølene:
- Njålssaga:

Utdrag
Utdraget i boka:
- Islendigsaga / ættesaga
- Soge = nynorsk for saga (ei soge – soga – skoger – sogene)
- Utdraget i boka er fra begynnelsen av sagaen, vi får høre familiehistorien til Helga (som senere blir den hovedpersonen i sagaen, Gunnlaug Ormstunge, forelsker seg i)
- Torstein (faren til Helga) og Jofrid (moren)
- Mye av utdraget finner sted før Helga er født
- Torstein får besøk av Bergfinn fra Norge (austmann = mann fra øst)
- En gang disse to er på reise til en av Torsteins leilendinger, har Torstein en drøm

Typiske sagatrekk fra utdraget:
- Autoral forteller og refererende synsvinkel
- Vi blir kjent med tanker og følelser gjennom replikker
- Eksposisjon der vi blir kjent med Torstein og hans slekt
- En drøm som fungerer som frampek
- Veksling mellom referat og scenisk framstilling
- Underdrivelse
- Skjebnetro
- Ættesamfunnet på Island
- Ære og maskulinitet som viktige verdier
- Kvinne som tar et selvstendig valg
- Vi ser på eksempler i skjemaet

---

Dette er tydeligst i utdraget i boka. Her blir vi kjent med Torstein og får høre hvem han er sønn av og i slekt med.

«Torstein hette èin man; han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kveldulv herse frå Noreg. Mor til Torstein hette Åsgerd Bjørnsdotter.

Torstein budde på Borg i Borgarfjorden. Han var rik, og èin stor høvding, èin klok, fredeleg og måtehalden mann i alle ting. Han var ikkje så framifrå i storleik og styrke som Egil, far sin, men enda var han èin uvanleg staut kar og godt lika av alle»

I dette utdraget har Torstein en drøm om en svane og to ørner. Dette er et frampek om hva som kommer til å skje mellom Helga, Ravn og Gunnlaug.

Vi ser også at fortellermåten veksler mellom referat og scener. Vi får først presentert Torstein og hans familiehistorie, før vi stopper opp ved hendelsen da nordmannen Bergfinn kommer på besøk og Torstein drømmer.

Så «spoler» vi raskt frem til da Helga blir født og Jofrid sender henne vekk, før vi igjen «spoler» til seks år senere, da Torstein får vite at Helga lever og er hans datter.

I utdraget i OneNote kommer vi rett inn i sagaens klimaks. Typisk for ættesagaene er det at både helten og fienden hans dør, og dette skjer også i denne sagaen.

Både Gunnlaug og Ravn dør i tvekampen der de slåss om Helga. Vi kan vurdere om det var et lurt valg av Gunnlaug å hente vann til fienden sin, eller om dette var feilen som kostet han livet.

Også her veksler det noe mellom referat og scene, selv om mesteparten av utdraget er scenisk. Slutten av utdraget er likevel preget av referat

da vi får høre om at Gunnlaug ble stelt og pleiet i tre dager før han døde, uten noe nærmere skildring om hvordan dette gikk for seg.

---

I utdraget i boka er det ikke så mye dramatikk, men det blir ikke lagt veldig mye følelser i det at Torstein ber Jofrid sette jentebarnet ut for å dø, annet enn «...men folk tykte alltid det var ille gjort».

I utdraget i OneNote er det langt flere eksempler på underdrivelse, spesielt i kampen mellom Gunnlaug og Ravn.

«Gunnlaug hogg omsider til Ravn eit veldig hogg; det tok foten av han. Ravn fall ikkje likevel, men drog seg baklenges bort til èin stubbe og stødde seg på den». Her brukes underdrivelse for å vise at Ravn er en hardhaus, han lar seg ikke prege av et hogg i foten.

I det som skjer videre ser vi enda et eksempel på underdrivelse, men også et eksempel på gode, treffende replikker som også har underdrivelse i seg (se neste rubrikk).

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå