• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1278

Innholdsfortegnelse
Opphav
Striden mellom Sverre og Magnus
Slaget på kalveskinnet
Sverres stilling styrkes
Slaget ved Nordfjord
Sverre taler imot paven i Roma
Mange nye motstandere
Baglekrigen
Pavens hevn
Beleiringen av Tunsberg
Hva ville og oppnådde Sverre?
Samfunnsforhold
Styresett og politikk

Utdrag
Opphav
Det man vet om Sverres bakgrunn, er kun det han selv har fortalt, som nedskrevet i første del av sagaen mens han fortsatt levde.

Sverre Sigurdsson ble født i Norge i 1151 av moren Gunnhild fra Vestlandet og Una kammaker. I en alder av fem år ble han sendt til sin onkel Roe på Færøyene for å bli fostret opp og utdannet til prest.

Da Sverre var 24 år gammel, kom moren hans til Færøyene og avslørte for ham at hans virkelige far var kong Sigurd Munn.

I 1177 reiste Sverre tilbake til Norge og erklærte seg selv som kongssønn, og tok over ledelsen av birkebeinerflokken.

Han ble deretter kronet på Øretinget som konge. Selv om det er begrenset informasjon om Sverres opphav, har hans liv og arv fortsatt stor innflytelse på norsk historie og kultur.

Striden mellom Sverre og Magnus
Sverre Sigurdsson støtte på to hovedgrupper av motstandere i sin kamp for å bli konge.

Den første gruppen, ledet av hans egen far, kong Magnus, lendmann Erling Skakke jarl og erkebiskop Øystein Erlendsson, hadde kontroll over statsapparatet, inkludert kirken. Sverres kamp mot denne gruppen handlet om å vinne makten over kongedømmet og å finne balansen mellom kongedømme og kirke.

Den andre hovedmotstanderen var folket. Bønder og bymenn var trøtte av stadige krigføringer og ville ha fred og stabilitet, og derfor støttet de den kongen som var sterkest.

Sverre måtte derfor også kjempe mot denne gruppen for å opprettholde sin posisjon som konge, men de var ikke hans konkurrenter i kongedømmet.

Ifølge loven hadde enhver kongssønn lik rett til å kreve tronen. Imidlertid, i 1163, på initiativ av erkebiskop Øystein og lendmann Erling Skakke, ble det fastsatt nye regler for arverekkefølgen. Kravet var at tronkreveren måtte ha en kongelig far og være født innenfor ekteskap.

Det skulle bare være en konge om gangen, og dette ble sikret ved å innføre førstefødselsrett. Loven ble vedtatt for å gjøre Magnus Erlingssons kongedømme lovlig. Et riksmøte i 1163 godkjente dermed Magnus Erlingsson som lovlig konge.