Innledning
Olav H. Hauge, en anerkjent norsk dikter, skrev diktet "Det er den draumen" som en del av sin diktsamling "Dropar i austvind" i 1966.

Hauge er kjent for å bruke jordnære og konkrete bilder og motiver i diktene sine, som skaper en nærhet mellom leseren og fortelleren. Dette gjør at mange kan kjenne seg igjen i fortellerens opplevelser og relatere til dem.

I diktet "Det er den draumen" utforsker Olav H. Hauge det universelle temaet om håp og drømmer. Han beskriver hvordan vi alle bærer på en drøm som vi ønsker skal bli virkelighet, en drøm som har evnen til å bryte ned grenser fordi vi tror på den.

Gjennom konkrete bilder og motiv får leseren en nær relasjon til fortelleren og kan kjenne seg igjen i hans lengsel etter å oppnå drømmen.

Hauge viser oss at drømmene våre gir oss håp og gir oss en grunn til å fortsette å strekke oss mot det vi ønsker å oppnå.

Utdrag
I diktet er det ingen fullrim eller enderim å finne, men Hauge benytter seg av bokstavrim ved å gjenta ord som "at" og "skal opna seg".

Dette gir en bestemthet og forsterker troen på at drømmen kan bli virkelighet. Gjentakelsen skaper også en kontrast og gir rom for ulike tolkninger av drømmen.

Språket i diktet er preget av nynorsk, noe som kan være utfordrende for noen lesere, men samtidig gir det en egenart og betydning til ord som "tidi" og "kjeldor". Dette kan også føre til en mer bevisst lesning og refleksjon over teksten.

Selv om det ikke er store kontraster i diktet, er Hauge flink til å få med ulike betydninger av drømmen ved å bruke ord som "hjarta", "dører", "berget" og "vedunderleg".

Det er ingen tvil om at diktet handler om håpet vi har til vår egen drøm, og gjennom gjentakelser og språklige virkemidler skaper Hauge et sterkt inntrykk av dette.

Olav H. Hauge har benyttet seg av en rekke språklige virkemidler i diktet sitt, som gir teksten liv og skaper ettertanke. Et av de mest betydningsfulle virkemidlene er det språklige bildet "at tidi skal opna seg".

Første gang man leser dette, kan det være vanskelig å forstå hva det betyr, men etter hvert begynner man å reflektere over betydningen.

Kanskje ønsker Hauge å formidle at tiden bringer med seg både sorg og glede, og at vi må være åpne for nye muligheter og utfordringer som kan åpne seg for oss.

Kanskje kan denne åpenheten føre til at drømmen vår også blir oppfylt. Gjennom bruk av språklige bilder som dette, skaper Hauge en dypere forståelse av temaet og gjør leseren mer reflektert.