Innledning
«Detalj av usynlig novemberlandskap» av Inger Hagerup ble publisert som en del av diktsamlingen Fra hjertets krater i 1964.
Diktet berører realiteten ved å være et menneske, noe som gjør at vi kan definere det som et modernistisk dikt.
På det ytre plan skisserer Hagerup en situasjon hvor et lyrisk jeg er ved et gammelt veiskilt uten vei, i et tett tåkelandskap.
Videre kommer det frem at jeget fåfengt leter etter navn og tegn på skiltet, men finner det ikke da det er visket ut av sludd og regn. Avslutningsvis slås det fast at skiltet skremmer det lyriske jeget.
Utdrag
Et annet viktig symbol er veien. I denne forbindelse er det viktig å påpeke at det befinner seg et veiskilt der det ikke er en vei.
Der det ikke er en vei, er det heller ingen som har gått. Jeget i diktet befinner seg i en situasjon der hun/han ikke kan følge i andre sine fotspor.
Diktet er skrevet i en tradisjonell form, med budne rim. Det er delt inn i seks strofer, og alle strofene inneholder to verselinjer.
Videre er diktet skrevet med enderim, der det er de siste ordene i hvert av versene som rimer, og vil i dette tilfellet defineres som et parrim.
Teksten preges med andre ord av forutsigbarhet og ro. Avslutningsvis gjør formen at diktet får en bestemt rytme og jevn «flyt».
Det finnes kun én gjentakelse i teksten. Avslutningsstrofen gjentar åpningsstrofen men med en liten endring. Ved å bruke denne gjentakelsen forstår vi at situasjonen som jeget befinner seg i, er statisk.
Endringen som fremkommer i diktets siste strofe kan likevel også tyde på at han/hun har innsett den egentlige betydningen til veiskiltet; i første strofe virker ikke jeget interessert i skiltet, mens siste strofe heller beskriver uro.
Legg igjen en kommentar