Innledning
Ingrid trådte ut i mørket, omfavnet av nattens skygger. Hun hadde alltid vært redd for mørket, men etter de siste månedene hadde frykten bare blitt større.
Likevel kunne hun ikke tenke på det nå. Tankene var fylt med morens ord før hun hadde forlatt henne.
"Forlat meg!" hadde moren ropt i ansiktet hennes. Ingrid husket hva som hadde skjedd sist gang hun ikke hadde lyttet.
Hun hadde blitt straffet, ikke bare av moren, men også av stefaren Paul - en alkoholisert tyrann som resten av familien kalte ham.
Paul hadde vært tørrlagt da moren og han møttes, men han hadde falt tilbake i gamle vaner og terroriserte nå Ingrid og moren.
Utdrag
Ingrid tok en dyp trekk av sigaretten mens hun lente seg til rekkverket på broen og beundret fjellene som var prydet med snø på toppen.
Plutselig hørte hun en stemme bak seg, og snudde seg for å se en ung jente med brunt hår, brune øyne og et strålende smil. Ingrid ga henne en sigarett og de to stod der og røykte mens de delte stillheten.
"Christina", sa jenta og rakte ut hånden. Ingrid tok tak i hånden hennes og presenterte seg. Christina begynte å fantasere om å tilbringe tid på fjellene, langt borte fra alt og slappe av i snøen.
Ingrid kunne se at Christina var en drømmer. Akkurat da Ingrid skulle gå, grep Christina tak i skulderen hennes og spurte om hun ikke kunne bli litt lenger.
Ingrid nikket og smilte tilbake. Christina åpnet seg og fortalte om sin forferdelige dag hvor faren hadde klikket fordi hun hadde gått over kredittgrensen på kortet sitt.
Ingrid kunne ikke forstå hvorfor faren skulle bry seg så mye om noen få tusenlapper.
"Han er en av de rikeste mennene i hele området, tror jeg. Eier masse eiendommer og bedrifter", sa Christina og kastet sigaretten sin i havet.
Hun så på Ingrid med ømhet i blikket og strøk henne forsiktig over kinnet. Ingrid lukket øynene og lot tårene trille nedover kinnene.
"Hva har skjedd?", spurte Christina med bekymring i stemmen. Ingrid trakk pusten dypt og fortalte Christina om alle problemene hun hadde hatt med stefaren sin de siste månedene.
De trasket rundt på Straume i timevis og pratet om alt og ingenting, mens Ingrid gradvis følte seg lettere og lettere til sinns.
Legg igjen en kommentar