Innledning
"Ser du på den slibrige personen der borte!" sa en av dem med latter. "Ja, la oss gå og gi ham en omgang!" Dette var hvordan en typisk dag startet, med trusler om vold etterfulgt av nedsettende kommentarer.
Hver gang dette skjedde, føltes det som om hullet i brystet hans ble større og større. De rev opp sårene med hvert ord de sa, og snart ville såret bli for stort, altfor stort for ham å håndtere.
Utdrag
Fikk han noen gang en sjanse til å bli inkludert? Nei, i stedet valgte de å ta den enkle veien ut ved å plassere ham alene på et grupperom, for å unngå at han skulle oppleve flere vonde minner fra klassekameratene.
Men for ham var dette å bli isolert fra alle andre det stikk motsatte av hans ønsker. Hvorfor skulle han straffes for å være annerledes? Kunne ikke lærerne ha stoppet mobberne og prøvd å skape en bedre tilværelse for ham?
Han visste at han ikke var som alle andre, men var det en grunn til å bli behandlet dårlig og motta stygge blikk fra andre mennesker?
Ifølge samfunnsfagsboken han leste i nå, var alle mennesker like mye verdt, uavhengig av hvordan de så ut, hvilken religion de tilhørte, hvilken hudfarge de hadde, osv.
Så hvorfor ble han utelatt, når han var like mye verdt som alle de andre? Det eneste svaret han kunne komme på var at de kanskje ikke hadde gjort leksene sine denne uken.
Mens han satt der, fordypet i sine egne tanker, hørte han lyder utenfor rommet han befant seg i. Det ble stille en liten stund, før han plutselig hørte en bankelyd.
Han skvatt til og kikket mot døren, plutselig usikker på hva han skulle gjøre. Ingen banket på døren hans, aldri.
For rommet han satt i var langt borte fra alle klasserommene, og han følte seg avskåret fra omverdenen. Kroppen hans var som frossen til is, og han satt der bare og stirret på døren, som om den var det viktigste i hele verden.
"Bank-bank," hørte han igjen. De som sto utenfor ville ikke gi seg før de fikk svar. Han reiste seg med skjelvende bein og tok et steg om gangen. Det føltes som om han tok sine aller første skritt.
Når han endelig kom bort til døren etter en evighet, måtte han anstrenge seg for å løfte armen opp til dørhåndtaket og trekke døren til seg. Han åpnet døren så vidt og kikket ut for å se hvem som hadde funnet veien til det usynlige rommet.
Legg igjen en kommentar