Innledning
Dagens ungdommer har sikkert hørt det ørten ganger før, i alle mulige slags sammenhenger, fra alle mulige slags forskjellige gamle mennesker: «alt var bedre før».
Jeg har alltid fnyst av dette. I gamle dager var det dødelige sykdommer bak hver en stein, det var både barnearbeid og arbeid fra morgen til kveld, og mye sult.
Med andre ord var verken hjemmekontor eller Burger King oppfunnet. Hvordan i alle dager kan dette være bedre? Men da jeg så de storslåtte verkene fra den norske nasjonalromantikken, måtte jeg revurdere standpunktet mitt.
Se bare på klassikeren «Gjetere på utsiktspunkt» av Anders Askevold. Moren hviler kroppen sin etter en lang dag med husmorarbeid.
Utdrag
Så har vi jo så klart «Brudeferd i Hardanger». Det gir meg med en gang en følelse av alle de sterke følelsene mellom paret som nettopp har blitt viet, der deres nære og kjære sitter rundt dem i stolthet.
Det vakre landskapet er fylt av høye fjell som når skyene. Det er som om jeg hører musikken som spilles, den vakre gamle norske folkemusikken.
Jeg kjenner nesten smaken av ølet og den friske luften av havet og fjellene som er fylt med skog, bær og vakre trær.
En eventyrlig følelse, der de sitter. Kvinnen ser litt stum ut, sjenert og underdanig, mens mannen viser med hele seg sin lykke og glede. Brudeparet er sikkert klare for å endelig være alene sammen, borte fra alt mas og kjas.
Mennene synger og lager liv, fyrer av et skudd og skjenker øl til hverandre. De er rusa på livet og kjærligheten.
De padler i tokt og gjør seg klare for en stor fest, og det kunne ikke vært på et bedre sted enn langt inn i fjorden i naturens bukett. De trenger åpenbart ikke Tix, Ballenciaga og Karpe Diem for å ha det fint sammen!
Ja, slik skulle det vært i dag. Moderne kunst kan ikke sammenlignes med den gode gamle norske nasjonalromantiske hvor man var mer opptatt av å vise frem norsk kultur og folkeliv. Maleren J.C Dahl regnes som den første store tolkeren av norsk kultur.
Legg igjen en kommentar