Innledning
Sosiale medier og internett har blitt en naturlig del av vårt dagligdagse liv. De sporene du legger ifra deg når du bruker internett er ditt digitale fotavtrykk.

Snapchat vet hvor du er hver gang du sender en Snap, Mail eller Outlook vet når du har neste legetime og hvilke klær du bestilte sist, Netflix vet at du liker å se på skrekkfilmer og safari vet at du er interessert i biler.

Mulig du ikke har tenkt over dette før, men denne informasjonen kan brukes i kunstig intelligens. Informasjonen du gir, og dine digitale fotspor kan si mye om deg som person.

Hvordan vil samfunnet bli hvis alle skal få skreddersydd reklame, og tilpassede nyheter etter våre interesser?

Utdrag
Det meste vi hører om kunstig intelligens er bra, men er det virkelig så bra som de skal ha det til? Blant annet vil stordata brukes til å gi deg tilpassede nyheter.

Ved første øyekast tenker vi «wow dette høres jo supert ut, da slipper jeg å få opp kjedelige nyhetsartikler om ting jeg ikke bryr meg om». Men er det så lurt?

Har alle godt av å se bare positive nyheter, bare nyheter som heier fram sin mening eller sitt parti? Hvordan skal det gå hvis alle tror de har alle på sin side?

Da kan det fort oppstå noe kom kalles for ekkokammer. Et ekkokammer definert som en situasjon der en ide eller oppfatning blir forsterket gjennom repetisjon og ved kommunikasjon hvor alle mener det samme.

Ofte blir motargumenter oversett og personer som er uenige blir skvist ut. Slike ekkokammer kan faktisk være farlige. Det er sagt at Breivik var med i et slik ekkokammer hvor han snakket med folk om sine ekstreme meninger.

Som sagt kan også kunstig intelligens være positivt. Medisinsk sett kan vi komme langt. En maskin med kunstig intelligens kan for eksempel se millionvis av bilder av føflekker for å identifisere kreft eller forutse pandemier fordi mange søker på like symptomer.

Denne stordataen kan også samle inn enorme mengder data fra menneskelig bilkjøring for å lære seg hvordan å kjøre bil.