Innledning
Klokken har nå slått 08:40. Her sitter jeg sperret i huset mitt med ansiktet limt til skjermen. Isolert fra virkeligheten, mens et rambutan lignende virus herjer rundt i verden.
Ingen mulighet for å sjekke TikTok. Ingen mulighet for å sjekke kaoset som forgår i verden. Det eneste jeg har tilgang på er teams, og egne tanker.
Den digitale undervisningsplattformen Teams er der lærere snakker til svarte skjermer. Iblant bak skjermene finner du kanskje noen elever, men ikke forvent så mye for ofte så sover vi eller kjører bil.
Hva annet kan man forvente av oss elever som strever seg igjennom hverdagen, det å si «hei» og «er her» krever mye. Spesielt med den nye hverdagen.
Utdrag
Teams er ikke bare en plattform der ungdommer ytrer alt. Det er faktisk en digital undervisningsplattform hvor vi lærer ting også, hvem skulle trodd det.
Overgangen fra fysisk skole til digital undervisning har vært utfordrende. Nå må vi tilpasse ved å finne ut nye måter å kommunisere på.
Hvordan lærere kommunisere på teams varierer. Enkelte lærere «muter» klassen og skriker navnet mitt «EMILIE» som en sint mor seks ganger med en forventing om få et nydelig ja tilbake.
Det perfekte ja-et kommer ikke uten et kremt. Flere av lærerne har ikke en gang lært å si navnet mitt riktig, det er Emily ikke Emilie.
Det er også de lærerne som minner meg om stemmen til Siri som kommer ut av mobilen vår. Andre lærere vil at vi skal bruke chat funksjonen til å skrive «hei» for å vise oppmøte.
Også har vi de lærerne som henvender seg dirkete til deg fordi de tror at jeg har svart på oppgavene.
Legg igjen en kommentar