Det å være norsk

Innledning
Vi nordmenn har våre egne unike særtrekk som skiller oss fra resten av verden, selv om vi ikke er så veldig forskjellige fra andre nasjoner.

På samme måte som andre nasjonaliteter har sine karakteristiske trekk, for eksempel italienerne med sin pasta, tyskerne med deres biler, kineserne med søte, gule stråhatter og amerikanerne med deres vennlighet. Men hva er det som definerer det å være norsk?

Er det i det hele tatt noe konkret vi kan si som er typisk norsk? Det kan jo hende at det vi tror er typisk norsk, både for utlendinger og nordmenn, faktisk har opprinnelse fra andre kulturer. Så hva er det som gjør oss norske, og hva er det vi egentlig tror er det norske?

Utdrag
Selv om 17. mai regnes som en norsk feiring, kan man argumentere for at den har visse likheter med stammefeiringer som praktiseres i Sør-Afrika.

Sørafrikanerne har kanskje en mer eksotisk feiring enn det vi har her i nord. Selv om barnetog er en unik del av norsk feiring, er parader også vanlige i mange andre land.

Selv nasjonalsangen vår, «Ja, vi elsker», har ikke helt norske røtter. Teksten ble faktisk inspirert av den finske nasjonalsangen av Bjørnstjerne Bjørnson.

"Bunadsdagen" er en årlig festivitas som vi nordmenn feirer, men vi har klart å skape flere lignende arrangementer utenom sesongen.

Dette skjedde spesielt om vinteren under store sportsbegivenheter på 90-tallet da vi hadde verdensmesterskap på ski og Olympiske vinterleker. Tusenvis av nordmenn samlet seg for å heie på de norske utøverne, og publikum ble hyllet for sin innsats.

De heiet ikke bare på de norske utøverne, men på alle deltakerne. Dette er typisk norsk, ikke sant? Vi heier på alle, men mener vi det virkelig?

Selvfølgelig ikke, det var lett å se at det var falsk jubel. Andre nasjoner ville ha blitt sinte og sur på grunn av dette.

Men ikke nordmennene. Vi jublet som om alle var helter. Vi ville vise oss frem for verden og reklamere for landet vårt.

Dette gjorde oss til et falskt, overfladisk og festende folkeslag. Vi elsker å feste, ikke sant? Spesielt når det er mange mennesker og en god unnskyldning for å drikke.

Dette er blitt typisk norsk. La oss håpe at dette er noe vi har lært av andre land, og at det ikke bare er oss som har disse "problemene".