Innledning
Frihet, likhet og brorskap er det kjente slagordet fra den franske revolusjonen av 1789, og forskjellige former og utgaver av disse verdiene har preget moderne demokratiers historie.
Hva var det egentlig som skjedde i Frankrike som har gjort akkurat denne revolusjonen så kjent? Førte den kun til omveltninger i Frankrike eller hadde revolusjonen også ringvirkninger ut i Europa?
Den franske revolusjonen brukes vanligvis som en betegnelse på de enorme omveltningene i Frankrike på slutten av 1700-tallet.
Utdrag
Hva som var den underliggende årsaken til revolusjonen er vanskelige å si og forklaringene gjennom årene har vær t mange og varierte.
En oppfattning er at revolusjonen ble drevet fram av en allianse mellom borgerskapet, undertrykte bønder og en ny samfunnsgruppe
lønnstagere i byene, som mente at den aristokratiske systemet var avleggs. Revolusjonen kan også ha vært et resultat av at de mange borgelige og aristokratiske reformbevegelser på 1780-tallet mistet kontrollen over sin misnøye og kaos fulgte.
I senere tid har derimot naturvitenskapen hevdet at revolusjonen kan ha hatt en mye enklere årsak, nemlig sult.
Som et resultat av lange perioder med uår med feilslåtte avlinger og prisvekst på mat, led befolkningen av hungersnød, noe som til slutt resulterte i opprør.
---
Utover 1780-tallet ble skattene stadig høyere grunnet reduksjon i innenlandske investering, noe som førte til ubalansen i handelsvirksomheten og Frankrikes bedre stilte ble tvunget til å importere varer samtidig som eksporten falt.
Til tross for at bøndene sultet forsatte adelen og kirken sitt stor forbruk; og landet opparbeidet seg stor gjeld gjennom krigføring og deltakelsen i blant annet den amerikanske revolusjonen.
Dessuten ble opplysningstidens idealer spredt til folket gjennom blant annet filosofene Voltaire og Rousseau, og troen på liberalismen økte.
I mai 1789 smalet kongen en stenderforsamling for å finne en løsning på de økonomiske problemene landet sto overfor, da det var på randen av konkurs.
Stenderforsamlingen besto av tre stender; kongen og kirken, adelen, og tredjestanden som besto hovedsakelig av bønder og handelsfolk.
Etter en rekke uenigheter og ro, samlet tredjestanden seg til nasjonalforsamlingen. De skulle være representanter for folket, og få laget en ny grunnlov.
De fikk etter hvert mye støtte, og da kongen ikke ønsket at folket skulle ta makten sparken han regjeringen å innsatt en ny, noe som gjorde folk rasende.
Legg igjen en kommentar