Innledning
«De som går foran» er en artikkel lagt ut på Aftenposten av Kathrine Aspaas. I teksten bruker forfatteren alle appellformene på forskjellige måter slik at leseren får et annerledes syn på de som tør å kjempe imot.

I denne teksten skal jeg analysere retorikken som blir benyttet, og si litt om hvordan forfatteren får frem budskapet sitt.

Det første budskapet i teksten blir kjapt lagt til rette for i innledningen: «Sprenge grenser. De har gitt oss lov til å være samer, damer, punkere og posører.

Takk til alle som våger å sprenge grenser, og til dere som aktivt tør å støtte dem.» Jeg tror at hun valgte å starte med en slik bastant innledning for å få leseren til å innse at Norge ikke alltid var like fritt som det er i dag, og dermed trekker leseren inn fordi de vil vite mer om disse individene.

Utdrag
Vedlegget har samtidig etos gjemt i valg av sitater. Artikkelen er delt opp i små avsnitt og har innimellom sitater fra mennesker som er kjent for verkene sine.

En av dem er Albert Einstein som er kjent for sine gjennombrytende matematiske teorier som nå brukes for å forklare universets start. Sitatene blir brukt her for å styrke etosen ettersom at de danner et grunnlag av troverdighet.

Forfatteren velger også å inkludere eldre mennesker, som har levd igjennom disse forandringene, som sine kilder.

«Livet er blitt så enormt mye bedre. […] Hun har for lengst passert 70 år, og snakker om alt som ikke var lov den gangen - for 30-40 år siden.» Artikkelen inneholder mange retoriske spørsmål som:

«Er vi klar over det? Feirer vi det? Takker vi dem som går foran?» Retoriske spørsmålene her blir brukt i en måte å skape tanker om vi setter pris på hvor fritt Norge har blitt.

Har vi merket det? Har vi tenkt over det? Har vi takket de som gjorde Norge til et av verdens frieste land? Teksten i sin helhet er skrevet som en sakprosa. Den er saklig og for det meste objektiv, som fører til at den virker profesjonell.